Regi: Peter Jackson
Med: Naomi Watts, Jack Black, Adrien Brody
Filmen varer i tre timer og åtte minutter. Etter et drøyt kvarters innledning er vi i en langsom time på vei til filminnspilling på hodeskalleøya. Filmteamet har ville planer, men det er temmede forhold om bord. Deltakerne opptrer i en slags 30-talls naivistisk spillestil og stemning.
Etter båtreisen oppholdes vi en liten halvtime av en ganske uvennlig og halvnaken menneskestamme. Så blir filmteamets medbrakte stjerne, Ann Darrow, ofret av de innfødte til den allmektige hårete på andre siden av juvet. Kjærligheten som så utvikles mellom skjønnheten og udyret er skildret med fantastiske visuelle illusjoner, med en filmteknikk som er oppdatert til i morgen.
Briljant men kjedsommelig
Med tilsvarende filmisk briljans, men tematisk kjedsommelighet, skildrer filmen i kvarter etter kvarter voldsomme sammenstøt med øyas tusentalls andre udyr av dinosaur-, skorpion-, øgle-, kreps-, flaggermus- og kongelandkrabbe-familien, og aller verst og visuelt mest fantastisk er den organiske finishen på noen kjempemark med anslagsvis 30 tenner i hver ende som spiser mennesker nesten uten å tygge.
Deretter utvikler historien seg minst like romantisk som den har brukt å gjøre.
Filmspråket er raskt og fyndig og handlingselementene er større og voldsommere enn vi har sett dem før.
Forstørrelsene er typiske for vår tid. Men musikken er ikke særlig oppdatert. Det er ikke gjort mange stilmessige moderniseringer ellers heller. Ringenes Herre-regissør Peter Jackson er respektfull i omgangen med eventyrets opprinnelige koloritt. Det tiltaler oss som møter King Kong på en nostalgisk frekvens, men det betyr nok mindre for de langt flere kinogjengerne som primært lar seg underholde av den tekniske perfeksjonismen.
Kulturnytt, NRK P2, 14. desember 2005