Hjem, kjære hjem
- Hallo. Guds gave til mannen. Tomas sprudlet inn døren etter jobb. Beate fniste. Hun satte virkelig pris på ettermiddagene med Tomas og tvillingene. De hadde funnet tilbake til en lett og uanstrengt tone i hjemmet.
- Jeg må bort en liten tur til Karin. Går det greit? sa Beate under middagen.
- Javisst. Er det noe galt? Tomas måtte anstrenge seg for ikke å le.
- Nei, jeg vet ikke...du vet. Kvinnfolkting.
Da Beate hadde gått, kunne Tomas le fritt. Kvinnfolkting, hun liksom. Neida, Tomas hadde sett Karins flakkende nervøse blikk under barneselskapet. Og enda visste hun ikke at elskeren hennes bare var et middagsselskap unna. Nei, han skulle neimen ikke gjøre noe for å ødelegge Nils' lykke. Det så det ut til at Nils skulle klare selv.
Tro, håp og falskhet
- Er det sikkert at dere ingenting har sagt til Nils, spurte Karin. Smugrøkingen hennes hadde nådd nye høyder og hun reiste seg og åpnet kjøkkenvinduet.
- Selvsagt ikke, sa Beate. Pågår det fremdeles?
- Ja, men ikke så ofte. Han er begynt i ny jobb og har mindre tid til meg.
- Det er kanskje best. Beate stusset en stund før hun spurte forsiktig:
- Hvorfor ligger du med Daniel, Karin?
Karin ble stille en stund. - Jeg vet faktisk ikke! sa hun og lo en kort hysterisk latter. - Jeg elsker å bli begjært og Nils er...Nils. Så lo de begge to. Som to hekser, hadde Beate tenkt etterpå. To hekser som hadde begjært en besvergelse om tro, håp og falskhet mellom seg. En besvergelse som kunne få fatale følger for dem. Og Gud vet hvem andre.
Tomas ruler
- Skal jeg ta det blå eller det gule slipset? spurte Tomas. Det var bare en time til de skulle være hos Nils og han ville ikke komme for sent.
- Ta det gule, vennen, svarte Beate. Hva i all verden var det med Nils, tenkte hun for seg selv. Hele uken hadde han oppført seg som en smågal lottovinner. Hun visste at det hadde falt tungt for Tomas at Nils hadde fått lederstillingen på kontoret. Misunnelsen hadde nesten tatt knekken på ham da de i tillegg fikk huset. Tomas ville ikke ha så mye å gjøre med Nils etter det. Men nå, plutselig, kunne han ikke komme fort nok ut døren for å besøke Nils og Karin. Riktignok kom også den nyansatte. Men det var da ikke noe å snakke om.
- Heisan, folkens sleng dere nedpå, sa Nils jovialt, da Tomas og Beate gikk inn i stuen. De satte seg i den knirkende nye chesterfieldsalongen hvor Karin allerede satt og var nedi sin tredje martini.
- Vi får vente litt med maten. De andre er ikke kommet enda, kvitret Karin. Å, den ene har nå kommet flere ganger tenker jeg, tenkte Tomas for seg selv og kjente en boblende latter bygge seg opp inni ham. Han klarte å kvele den. Helt til det ringte på døren.
Nils åpnet og inn travet Gjert Haugland med en søt blondine på armen. Da lo Tomas.
Synderen
- Hvordan kunne du, hadde Beate hvest da de kom hjem.
- Jeg gjorde da ingenting! forsvarte Tomas seg.
- Du visste at det var Gjert som skulle komme. Ikke nekt! Hvorfor sa du ikke noe til meg slik at jeg kunne advare Karin. Og slutt å le! Du har ledd den idiotiske latteren i hele kveld.
Tomas syntes at Gjert Haugland og Karin hadde spilt rollene sine flott. Nils lot ikke til å merke at Karin ved middagen drakk tett, uten at det så ut til å roe nervene hennes. Faktisk så hun ut som en som hadde tatt et helt glass med avføringstabletter for så å oppdage at det ikke var noe toalett i nærheten. Gjert på sin side hadde smisket med Nils mens han hele tiden sendte små nervøse blikk i Karins retning. Beate hadde skjønt tegningen med en gang hun gjenkjente navnet til Karins elsker. Hun hadde sendt Tomas noen lynenede blikk hver gang Tomas kom med små ukontrolerte latterutbrudd.
Det hadde skjedd noe annet også. Den søte blondinen til Gjert hadde blitt litt oversett av Gjert i all hans streben etter å holde masken. Men det hadde Tomas tatt seg av. Det var ikke bare vinen som gjorde at han satt seg nærmere henne i sofaen hver gang Beate fulgte Karin ut på kjøkkenet. Hun var en lekkerbisken, Silje-Lill.
Beate var urolig og sint der hun lå i sengen og ventet på at Tomas skulle komme og legge seg. Hvordan skulle Karin holde på hemmeligheten om Gjert? Og stakkers, dumme, godtroende Nils. Det verste var det med Tomas. Tenk at han kunne være så ondskapsfull! Og hadde hun virkelig sett Tomas flørte....hennes trauste, trygge og tilgivende mann?
Skrevet av
Kim Fairchild