Hopp til innhold

Kilder til besvær

I rettssaken mot terrortiltalte Arfan Bhatti har det kommet frem at han har utnyttet journalister til sin egen fordel.

Nina Johnsrud

I 2006 ble det løsnet skutt mot Dagsavisens krimjournalist Nina Johnsrud. Skuddene kan være tidenes mest alvorlige angrep på en journalist i Norge.

Foto: Sigurdsøn, Bjørn / SCANPIX

- En journalist bør bryte kontakt med en kilde dersom forholdet er i ferd med å bli for fortrolig, for intimt, eller om man merker at man blir utnyttet i en sammenheng, sier generalsekretær i Norsk Redaktørforening Nils E. Øy.

Nils E. Øy

Nils E. Øy.

Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

Han forteller at journalister også kan bli trukket inn i en sak for å hindre at han eller hun skal kunne jobbe med saken.

- Dette har vi sett eksempel på i andre tilfeller, hvor en redaksjon har blitt nødt til å ta en journalist av en sak fordi journalisten har blitt for tett bundet til saken, sier Øy.

- Kan bli problematisk

Carsten Bleness, sjefredaktør i Dagsavisen, forteller til NRK Kulturnytt at Bhatti-saken har satt lys på at forholdet mellom krimjournalister og kilder i kriminelle miljøer kan bli problematisk nært.

- Det var en vekker for oss og mange andre aviser da det ble kjent at Bhatti hadde et nært forhold til en journalist i TV2. Man oppdaget hvordan et forhold mellom en kilde og en journalist kan utvikle seg. Denne problemstillingen gjelder ikke bare innen kriminaljournalistikken, men også innen politikk- og kulturjournalistikk.

Carsten Bleness

Carsten Bleness.

Foto: Dagsavisen

Profesjonelle forhold

En av Dagsavisens journalister, Nina Johnsrud, ble indirekte dratt inn i Bhatti-saken fordi Bhatti ringte til henne på et tidspunkt da noen skjøt mot et hus i Bærum. Angivelig gjorde han det for å skaffe seg alibi. Johnsrud har også flere ganger vært utsatt for trusler, senest forrige helg.

Likevel understreker Bleness at det er viktig for alle journalister å ha et godt kildenettverk, og at Bhatti-saken ikke har gjort ført til endringer i avisens arbeidsmetoder.

- Jeg oppfatter det ikke slik at disse hendelsene har gjort at vi har måttet endre måten vi jobber på, men vi har nå fokus på at forholdet mellom kilder og journalister alltid skal være av en profesjonell art. Dette gjelder også innenfor politisk journalistikk, hvor man ikke kan la forhold utvikle seg slik at journalisten ikke kan skrive om en sak fordi han eller hun har blitt venn med politikerne.

- Bruker mennesker

Arfan Bhatti er sammen med to andre tiltalt etter den såkalte terrorparagrafen. Ifølge tiltalen skal de tre ha gjort en avtale om å utføre en eller flere terroraksjoner i Norge. I følge aktor nyttegjør Bahtti seg av andre mennesker på en hensynsløs måte.

Politiet har i sin etterforskning avlyttet telefonen til Bhatti. I disse avlyttingene har det kommet fram at Bhatti har ringt opp journalister og brukt telefonsamtalene som alibi for kriminelle hendelser.

Nye retningslinjer

Bleness forteller at Dagsavisen nå har utarbeidet et eget etisk regelverk slik at avisens journalister skal vite hvor grensene går når man har kontakt med kilder.

- Man kan bli trukket tett inntil et miljø som bedriver kriminelle handlinger og risikerer derfor å få opplysninger om kriminalitet og risikere å kunne ufrivillig bli en del av noe. Da må journalistene spørre seg hva de ønsker å vite uten å kunne gå videre med det.

- Må bruke skjønn

Bleness mener redaksjoner må basere seg på at journalistene gjør de riktige vurderingene.

- Vi kan ikke hindre noen i å ringe våre journalister. Det må være opp til den enkelte journalist å bedømme hvor langt de lar relasjonene gå. Noen ganger kan det være riktig å tillate at en kilde gjentatte ganger ringer en om natten, mens det andre ganger kan være helt galt.

Kulturstrøm

  • Gustav Klimts siste maleri solgt på auksjon

    Maleriet «Portrait of Miss Lieser» av den østerrikske kunstneren Gustav Klimt ble solgt på auksjon i Wien for 30 millioner euro, som tilsvarer rundt 350 millioner kroner.

    Klimt startet på portrettet i 1917, og det skulle bli hans siste maleri før han døde året etter. Han fikk aldri gjort det helt ferdig.

    Maleriet var savnet i nesten 100 år før det dukket opp på auksjonshuset i Wien tidligere i år, skriver BBC.

    Det har vært flere debatter om hvem kvinnen på bildet er, og hva som skjedde med bilde under 2. verdenskrig.

    Auksjonsleder Michael Kovacek, co-administrerende direktør for Kinsky Auction House taler ved siden av Claudia Moerth-Gasser, Klimt Expert, i begynnelsen av en auksjon for den østerrikske kunstneren Gustav Klimts portrett ble auksjonert ut.
    Foto: Reuters
  • Begravelses-musikal basert på Løvlands sanger.

    I september kommer begravelses-musikalen «You Raise me up» på Lillestrøm kultursenter, i samarbeid med komponist Rolf Løvland, skriver de i en pressemelding.

    Musikalen er en romantisk dramakomedie som utspiller seg i et begravelsesbyrå. Lisa Stokke og Øyvind Boye Løvold spiller hovedrollene.