Hopp til innhold

Karsten og Petra ruler på nettbrett

For første gang er et NRK-program mer sett på nett enn på TV. NRK Super-serien Karsten og Petra fører an i nettbrettrevolusjonen.

Karsten og Petra

Elias Søvold Simonsen og Nora Amundsen spiller hovedrollene i NRK Super-serien Karsten og Petra. Første episode av serien trekker flest seere via NRKs nettspiller – og ikke via TV.

Foto: NRK

Kampen om den viktige fjernkontrollen til stue-TV-en er mindre intens enn før. For barn er nettbrettet nå nesten like viktig når de skal se fjernsynsprogrammer.

Barnas medievaner er nemlig i rask endring, og fjernsynsapparatet er ikke lengre den enerådende husguden som alle samlet seg rundt.

Etter en periode med økning i TV-seing blant barn, er det nå et klart fall, særlig hos de yngste barna. Og det skjer over hele Norden, ifølge tall fra NRKs analyseavdeling.

Rekord for Karsten og Petra

I stedet tar nettbrettene mer og mer over som den nye plattformen for å se innhold på, i tillegg til at mange velger desktop og mobiltelefoner.

Seertallene for NRK Super-serien «Karsten og Petra» viser med all tydelighet den store endringen i seervaner hos de yngste.

– Vi har aldri sett et høyere tall for webrating for noen av våre programmer tidligere, verken for barn eller voksne. Over 200.000 har sett hele episode 1 på nettet og det utgjør 57 prosent av all seingen. Og tallene for de andre episodene fortsetter å vokse, sier medieanalytiker Hilde Thoresen i NRK.

Det betyr at flere har sett episoden på NRK.no via datamaskin, mobil eller nettbrett enn direkte eller i opptak på TV-kanalen NRK Super.

Et stort flertall av de som sender episoden på nett, gjør det fra et nettbrett.

Se Karsten og Petra i NRK Super-spilleren

NRKs analyseavdeling opplyser at de aldri før har opplevd at et program har så høy seerandel på nettet.

Salgsboom for nettbrett

Hilde Thoresen

Medieanalytiker Hilde Thoresen i NRK sier at eksplosjonen i salg av nettbrett har ført til store endringer i medievanene – særlig hos de yngste.

Foto: Kaland, Ole / Ole Kaland, NRK

Mye av forklaringen ligger i utbredelsen av smarttelefoner, og at 8 av 10 barn nå har tilgang til et nettbrett. E24 har skrevet om den formidable utviklingen i salget av nettbrett, som er i ferd med å bli større enn PC-salget.

Elkjøp melder at de i første halvår av 2013 solgte i snitt 15.211 enheter per måned. Fasit for snittsalg per måned var i 2011 på 3.829 enheter, og i fjor 11.640 per måned.

– Sammenligner man første halvår 2013 mot samme tid i fjor er veksten på over 121 prosent, opplyser de til E24.

Medieanalytiker Hilde Thoresen sier at Norge ligger lengst framme når det gjelder andelen i befolkningen som har nettbrett og smarttelefoner.

– Men også i de andre nordiske landene ser vi at mange barn har fått tilgang til mediebrett. For eksempel har halvparten av alle 3–6 år i Danmark tilgang til et nettbrett, mens 60 prosent av 3–6 åringer i Sverige har tilgang til en «surfplatta», sier hun.

Hun forteller at nettbrettet har blitt en svært viktig skjerm for nett-TV. 41 prosent av trafikken i den nye Superspilleren til NRK kommer fra nettbrett, og NRKs analyser viser også at barn bruker lengre tid på Superspilleren når de kommer via et nettbrett enn via PC og mobil.

– Fra å være en litt stor mobil har nettbrettet blitt den nye hjemme-PC-en. For barna har nettbrettet blitt en viktig skjerm for nett-TV, sier hun.

Barn og nettbrett

Åtte av ti barn under 11 år har tilgang på nettbrett, noe som er med på å forklare at den aldersgruppen ser mindre og mindre på TV.

Foto: Kleiven, Paul / NTB scanpix

TV fortsatt størst

Riktignok foregår det meste av barnas TV-seing fortsatt på tradisjonelle TV-apparater, men bildet er i ferd med å endre seg. På bare ett år har den daglige TV-seingen falt med 15 minutter hos barn mellom 2 og 11 år, og nå er den på 81 daglige minutter. Tiden barn bruker på tv synker også i Finland, Danmark og Sverige.

Men barn ser ikke mindre på TV-innhold av den grunn – den bare flyttes over til andre plattformer.

Og forflytningen i seingen fra TV til nettbrett og mobil skjer ikke bare hos de yngste. Det skjer en tilbakegang i antall minutter foran TV-en i hele befolkningen.

Thoresen sier at dette er en utvikling de har ventet på lenge, men at det først har løsnet skikkelig det siste året. Det at 12 prosent av alle husstander har tilgang på Netflix er også med på å endre vanene slik at folk ser hva de vil når de vil.

– TV-innhold er ikke mindre populært enn tidligere, men barn ser det på flere skjermer enn før og mye mer on-demand. Endringene skjer raskere blant de minste enn i den voksne befolkningen og det er interessant å følge med på hvordan barna tar i bruk ny teknologi. Det sier mye om morgendagens mediebrukere, sier hun.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober