NRK Meny
Normal

Karrig "Siegfried" i Bergen

Wagners "Siegfried" er årets storsatsing fra Den Nye Opera i Bergen, og det nærmeste du kan komme ”Ringens Herre” og "Star Wars" på operascenen. Stjernedirigent Kent Nagano var hentet inn for anledningen. Men han var bakpå og virket uengasjert. Sterke solister reddet imidlertid kvelden.

Kent Nagano

Den erfarne dirigenten Kent Nagano imponerte ikke i Wagners opera 'Siegfried.'

Foto: Benjamin Ealovega

Veire anmeldelse riktig størrelse

Den Nye Opera og Bergen Filharmoniske orkester fremførte sammen med solistene den fem timer lange Wagneroperaen "Siegfrid" i konsertform, helt uten noen sceniske virkemidler. Det ble en litt karrig opplevelse.

Wagner-magien ble brutt

Det berømte Wagnersuget fra den mektige orkestersatsen kan i de beste hender få timene til å oppleves som minutter. Det skjedde ikke mandag kveld. Det skyldtes ikke bare den enkle konsertformen, men vel så mye en dirigent som ikke levde helt opp til forventningene. Bergens-orkesteret spilte stort sett godt, og med en samlet, sikker klang som aldri overdøvet solistene. Men Kent Nagano dempet den svære besetningen vel langt ned. Når han i tillegg var bakpå energimessig og fomlet litt med overganger, ble Wagner-magien brutt. Flere scener i 1. og 2.akt mistet fremdriften og fortone seg som grå, lange og karrige.

Handlingen i Siegfried

Les mer: Norsk regissør med Wagner-feiring

Les mer: Anmeldelse Wagners "Tannhäusser"

Symboltungt "Ringen"-univers

Wagners symbolspekkede "Niebelungens Ring"-univers med tematikk fra fra den nord-europeiske urmyten, er en utfordring å få grep om når man ikke visualiserer elementene. Her er guder, menneskehelter, riser og dverger som kjemper om herskerringen og elsker og herjer seg gjennom fire operaer. Siegfried nedkjemper drager og går gjennom ild for å finne kvinnen i sitt liv. Men det meste ligger faktisk i musikken. Har man i tillegg gode solister, så er mye av jobben gjort.

Sylkvasse solister

Christian Franz

Christian Franz imponerte i tittelrollen, som er en av operalitteraturens mest krevende roller.

Foto: Rittershaus

Heldigvis mer enn innfridde Christian Franz i den meget krevende tittelrollen, og Peter Bronder gjorde en sylkvass karakterskildring som den feige og selvopptatte fosterfaren; dvergen Mime. Den uferdige helten Siegfrid skal jo redde menneskeheten med sverdet sitt, og burde egentlig sett ut som en norrøn blond og vakker helt. Det gjorde ikke den godslige Franz. Mime manglet på sin side dverg-kostyme. Men sammen løftet de scene etter scene, basert på sikre stemmer og et kranglete rollespill dem i mellom som ble like lekende som det Kjell-Bjarne og Elling leverer i Ambjørnsens bøker og filmer. Uventet, og desto mer fengende.

Sangernes aften

Alwynne Mellor

Alwynne Mellor sang rollen som Brünnhilde.

Foto: Presse

Selv om de andre solistene ikke leverte på samme høye nivå, så var dette mer enn bra nok til at det ble sangernes aften i Grieghallen mandag kveld. Norske Eli Kristin Hanssveen var en yndig skogsfugl, Nicholas Folwell gjorde en overbevisende Alberich, og den gryende Wagner-sopranen Alwynne Mellor var en solid, om enn noe skingrende Brünnhilde. Svakest var vandrerfiguren Wotan, som fikk en stiv og kraftløs rolletegning av Mark Schnaible.

Les mer: Kulturlivet i Bergen får millioner

Alle operakompaniers drøm

Man kan diskutere om det er verdt pengene at et operakompaniet bruker så store ressurser på kun to konsertfremførelser av en ekstremt lang opera. Den halvfulle salen mandag kan tyde på at storsatsingen ble litt for smal for Bergens-publikummet. Men det fantastiske Wagneruniverset er og blir alle operakompaniers drøm. Det er det største man kan bryne seg på. Nå fikk de sjansen til få Nagano til Bergen, og jeg skjønner at de satset. Synd han da ikke fulgte tilliten bedre opp.