Hopp til innhold

«Karius og Baktus» måtte skrives om

Originalen, som feirer 70-årsbursdag i dag, ble for mørk for de minste.

«Karius og Baktus»

KJENTE OG KJÆRE – MEN TIL TIDER LITT SKUMLE: Riksteateret viser «Karius og Baktus» av Thorbjørn Egner som dukketeater.

Foto: Holmberg, Bjørn-Owe / NTB scanpix

Historien om de to tanntrollene var ganske lik den vi kjenner i dag da den ble sendt på radio for første gang 16. november 1946. Men det har skjedd en del.

De kjente sangene hadde ikke fått melodi, og Karius var mørk og til tider nesten skummel.

Senderapport fra 16/11-1946

Med sirlig håndskrift er det nedtegnet i studiorapporten: Lørdag 16. november 1946 klokken 18.02 gikk «Karius og Baktus» av Thorbjørn Egner på lufta for første gang.

Heller ikke handlingen var helt lik som den dagens barn kjenner.

I 1946 måtte lytterne tåle en mer brutal skjebne for de to brødrene. Karius og Baktus ble skylt ned i vasken, og ut i havet, hvor de ble helt borte. Den sikre død? Sannsynligvis.

Men moralen var den samme: glade dager med sukkertøy og karameller ender fort opp med triste tider fylt med tannlegebesøk og tannpuss.

Thorbjørn Egner og barn

«Karius og Baktus» med «pappa», Thorbjørn Egner.

Foto: NRK

Snillere versjon

I 1955 sendte NRK en ny versjon av «Karius og Baktus», og i den anledning ble det gjort flere forandringer i fortellingen om de to brødrene som herjet i munnen til Jens.

Melodiene kom på plass, og Baktus hadde fått stemmen vi kjenner i dag. Dessuten ble sarte barnesinn spart for den triste slutten.

Tanntrollene fikk en flåte som de seilte rundt på havet med.

Torbjørn Egner

Thorbjørn Egner med Karius og Baktus på kontoret sitt i 1982. Egner skrev først om Karius og Baktus i «Den nye barneboka» fra 1941. Fem år senere jobbet han i Barnetimen, og historien om de to små brødrene som hakket og hugget i munnen til Jens ble et hørespill.

Foto: Sverre Bergli / Sverre Bergli, NRK

Flere tannpuss i beste sendetid

Selv om Jens muligens var den første som fikk pusset tennene sine i beste sendetid, har flere kjente og kjære NRK-karakterer senere gjort det samme.

Bjarne Betjent, Fantorangen og Flode er bare noen av karakterene som har fått smake på tannkrem.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober