Hopp til innhold

Kåre Willoch

Kåre Willoch er gjest i Stjerneklart 20. februar 2012.

Kåre willoch
Foto: Fjeldstad, Knut / SCANPIX

KÅRE WILLOCHS CV


Kåre Isaachsen Willoch ble født den 3. oktober 1928 på Ullern i daværende Aker kommune, nå Oslo, som sønn av sjøoffiser og disponent Haakon Isaachsen Willoch og hans kone, adjunkt Agnes Christine f. Saure.


Han vokste opp på Ullern i Oslo sammen med foreldrene og de to storebrødrene Erik og Jan, bortsett fra 8 måneder i eksil i Sverige under krigen. Han gikk på Bestum folkeskole, Kristelige Gymnasium og realskole og tok examen artium på Ullern gymnas i 1947 for deretter å studere sosialøkonomi ved Universitetet i Oslo, der han tok cand.oecon.-graden i 1953. To år før var han ansatt som sekretær i Norges Rederforbund og ble i 1954 konsulent i Norges Industriforbund, en jobb han hadde i 9 år. Han ble tidlig politisk engasjert og var allerede fra 1952 medlem av Oslo bystyre for Høyre. I 1954 ble han vararepresentant fra Oslo på Stortinget, og i det etterfølgende stortingsvalget i 1959 fikk han fast plass på Tinget for Høyre. Han satte tidlig preg på arbeidet og debattene i Stortinget og det samme innad i partiet. Hans arbeid med et program for selveierdemokrati fikk en meget sentral plass i Høyres økonomiske politikk på 50- og 60-tallet. Det førte også til at Kåre Willoch ble partiets hovedtalsmann i økonomiske spørsmål og ga han plass i Stortingets finanskomité i 6 år.

Statsråd

I 1963 ville partiet ha ham som generalsekretær, og Willoch aksepterte under forutsetning av at det bare skulle vare fram til det viktige stortingsvalget i 1965. Da Høyres John Lyng dannet sin kortvarige regjering etter Kings Bay-saken i 1963, var Willoch statsråd i Departementet for handel og skipsfart. Da Per Borten dannet sin borgerlige regjering etter valget i 1965 var Willoch den eneste av ministrene fra Lyng-regjeringen som kom tilbake som statsråd for samme departement. Selv om Borten-regjeringen mot slutten av de fem årene den satt, var preget av indre motsetninger, befestet Willoch posisjonen som Høyres sterke mann.

Statsminister
I april 1970 ble Willoch valgt som leder for Høyre i konkurranse med Erling Norvik og Lars T. Platou, og han valgte da å gå tilbake til Stortinget. Han satt som leder til 1974 da han ble avløst av Erling Norvik. Fram mot Stortingsvalget fungerte de to i et vellykket tospann som brakte Høyrevind over landet. Ved valget i 1981 kunne Høyre innkassere en formidabel seier, og Kåre Willoch dannet sin første regjering, den første rene Høyre-regjering på over 50 år. To år senere gikk også Kristelig Folkeparti og Senterpartiet inn i regjeringen som da ble Kåre Willochs andre. I denne perioden gjennomførte regjeringen med Willoch i førersetet en rekke varige omforminger av det norske samfunn: Kringkastingsmonopolet ble opphevet, lukningsvedtektene ble liberalisert og boligmarkedet ble sluppet fritt. Selv om det åpnere samfunnet var politisk omstridt, fremsto Kåre Willoch som en fremragende politisk leder. Den politiske debatt i Norge ble sterkt preget av de to hovedmotstanderne Gro Harlem Brundtland og Kåre Willoch, og folk ble snart på fornavn med de to.

Fylkesmann og debattsterk pensjonist
I 1989 gikk Willoch ut av Stortinget etter mer enn 30 års tjeneste for å bli Fylkesmann i Oslo og Akershus. Denne stillingen hadde han til han ble pensjonist i 1998. Som pensjonist har han markert seg som en fri debattant, blant annet i mange TV-debatter, gjennom avisartikler, bøker og politiske memoarer. På en rekke områder nyorienterte han seg og ble blant annet en eminent kritiker av politikk han syntes var for passiv. Et eksempel på dette er hans støtte til palestinernes rettigheter.


Han har vært direktør for Fridtjof Nansens institutt fra 1999 til 2001 og styreformann i NRK fra 1998 til 2000. Han ble utnevnt til kommandør med stjerne av St. Olavs orden i 1996 og har ellers en rekke utnevnelser og priser.


Kåre Willoch har vært gift med den ett år yngre Anne Marie f. Jørgensen i snart 58 år. De bor i på Ullern i Oslo og har barna Anne Kristine på 56, Cecilie Annette på 53 og Dag Harald på 50 år, samt fem barnebarn i alderen 9 til 21 år.

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad