Kåre (75) hadde afrikansk kulturskatt i kjelleren i 24 år

– Dette er en historisk dag, og vi er glade for at Norge gjør dette. Mali har ikke bedt om det, det var et norsk initiativ, sa Malis kulturminister N’Diaye Ramatoulaye Diallo til NTB torsdag.

Det er ikke hver dag lopper fra en kjellerbod vekker tilsvarende begeistring. Men det var ikke noe vanlig nips statsminister Erna Solberg overrakte ministeren torsdag.

Overrekkelsen var av en håndskrevet arabisk grammatikkbok, kalt «De tusen vers», som trolig stammer fra 12- eller 1300-tallet.

Samlingen boken er en del av står på UNESCOs verdensarvliste, og har kommet tilbake til Mali etter et 24 år langt opphold i en kjeller på Hinna i Stavanger.

Nærmere bestemt kjelleren til tidligere misjonær Kåre Lode, også kjent som «det norske initiativet» kulturministeren snakket om.

– Det lå her, sier 75-åringen og peker på en papirbunke stablet hulter til bulter innerst i boden.

– Men noe har stått framfor det, så ingen kunne se det. Manuskriptet har ikke hatt det vondt der, fortsetter han.

Kunne vært kastet

Lode fikk manuskriptet i gave etter å ha meklet frem en fred mellom stammeledere nord og sør i Mali på midten av nittitallet, som misjonær i Det Norske Misjonsselskap i Timbuktu.

I andre hender enn 75-åringens, kunne det lille stykket verdensarv lidd en helt annen skjebne.

– Jeg kunne ikke hive en gave. Derfor måtte jeg ta det med meg, forteller han.

Etter hvert som årene gikk, innså Lode at boden ikke var riktig husly for den verdifulle gaven.

– Jeg skjønte mer og mer at jeg ikke skulle ha det. Men jeg måtte finne en helt trygg måte å returnere det på, sier 75-åringen.

For et år siden sendte han det med en misjonærvenn tilbake til Mali, et land som igjen er preget av konflikt, og i dag ansett som et av verdens farligste land å reise i.

Knuser myter om Afrika

Ifølge avdelingsdirektør Hege Stensrud Høsøien ved Nasjonalbiblioteket, som har gransket gaven Lode fikk for et snaut kvart århundre siden, vitner manuskriptet om en tid da Timbuktu var sagnomsust for kunnskap og kultur.

– Det har vært en myte om at det nesten ikke finnes intellektuell historie eller skriftkultur fra Afrika. Timbuktu-manuskriptene beviser at dette ikke stemmer, sier Høsøien.

Manuskriptet er trolig en avskrift av lærediktet Alfiyah av Ibn Malik.

– Dette viser en tidlig afrikansk kultur, der man hadde universiteter og skoler og samlet manuskripter. Det er viktig for afrikansk kulturarv og identiteten i regionen, fortsetter hun.

Ifølge førsteamanuensis i midtøstenstudier ved Universitetet i Oslo, Albrecht Hofheinz, er grammatikken i boken skrevet ned i diktform.

– De gjorde det slik for at det skulle være lettere å huske, sier han.

Hofheinz forklarer at manuskriptene fra Timbuktu er blitt verdenskjente for sine rikholdige samlinger av vitenskap, skolebøker og religiøse skrifter.

Reddet fra jihadister

En kjellerbod i Stavanger er ikke det verste som kunne skjedd manuskriptet Lode fikk i gave. I 2012 invaderte en terrororganisasjon inspirert av Al Qaida Timbuktu, og satt manuskriptene i stor fare.

– Folk som jobbet med manuskriptene ble bekymret for hva som skulle skje. Særlig etter at Jihadistene begynte å ødelegge mausoleene, forklarer Hofheinz.

En hemmelig redningsaksjon for manuskriptene ble satt i gang av en gruppe bibliotekarer, rett under øynene på jihadistene.

Måten utsmuglingen ble gjort på, var så frekk at redningsmennene som sto bak senere er blitt kalt «the bad-ass librarians»

– De satte i gang en aksjon der statlige og privateide manuskripter ble smuglet ut av byen og ut til hovedstaden Bamako, forteller Hofheinz.

Et av de lå imidlertid hele tiden trygt gjemt i en kjeller på Hinna i Stavanger, Norge. Torsdag kom den altså omsider hjem igjen.