Denne fine tegningen har vi fått låne av Paleontologisk Museum i Oslo!
Sumpjungel
(Ill: Pal. Mus, Oslo)
Mot slutten av devon hadde plantene allerede slått rot mange steder på jorda, og i KARBON (for 360-290 år siden) tøt det opp med skoger over alt. Siden klimaet var temmelig vått og varmt utviklet det seg store tropiske sumpjungler hvor 40 meter høye bregnetrær strakte seg mot himmelen.
I årenes løp har restene av disse skogene blitt til kull, så det er faktisk biter av sumptrær man peller opp i mange av verdens kullgruver. (les mer om kull i Newtonartikkelen "Kull – 50 millioner år gammelt solskinn")
Levende fossiler
(Ill: Pal. Mus, Oslo)
Siden ingen av sumptrærne fra karbonskogene finnes i levende live i dag, er det kanskje litt vanskelig å forestille seg hvordan det så ut. Men da kan man jo gjøre et lite eksperiment!
I de norske skoger lever nemlig kjerringrokken, en slektning av et av sumptrærne. Den er riktignok lite granne mindre (ca 30 cm høy), men hvis du legger deg på magen og kliner hodet mot bakken kan du kanskje få en følelse av hvordan det så ut i karbon!
Insekter
Insektene hadde så smått begynt å dukke opp i devonperioden, men det var først i sumpskognen i karbon at det virkelig tok av. Der dukket det opp rare kakerlakker, og digre øyenstikkere med vingespenn på 70 cm! Nede på bakken galopperte gigantiske tusenbein som kunne bli nesten to meter lange.
Panserpadder og reptiler
I karbon utviklet fiskepaddene fra devon seg til ekte landdyr, nemlig panserpadder. De pustet og prustet med ordentlige lunger mens de vraltet rundt i sumpen. Men etter hvert som årtusenene flagret forbi dukket det opp en ny skapning i skogen. Mot slutten av karbon hadde noen av panserpaddene nemlig utviklet seg til de aller første reptilene. Det var slektningene deres som med tiden skulle dundre rundt på kloden som digre dinosaurer, men det var ikke før i juratiden, 80 millioner år senere.
Denne har vi lånt av Paleontologisk Museum på Tøyen i Oslo.