NRK Meny
Normal

Kant, kvinner og kjønnsliv del 1

Alt som er morsomt er enten umoralsk eller fetende. Er det slik vi skal forstå Kant?

Immanuel Kant, statue i Kaliningrad
Foto: Wikipedia

HØR: Studio Sokrates og Ola Kvernbergs trio. Moldejazz 20. juli, 2007

Fornuft uten kropp

Den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804) har fått mye kjeft for å ha oversett at mennesket er et vesen med behov, lyst og lidenskap. Kant gjorde fornuften til øverste appellinstans, så når behovene presset som sterkest på skulle man konsultere sin fornuft og finne handlingsregler som lar oss styre unna kroppens lyster og begjær.

Vittige tunger i tyskland har funnet på en egen parole for å illustrere Kants posisjon: «Forbasket også, - alt som er morsomt er enten umoralsk eller fetende».

Nå stemmer det ikke helt at Kant skal ha oversett kroppen, behov, lyst og lidenskap i sin filosofi. Saken er nok heller at Kant var av den oppfatning at det går til helsike med oss som moralske vesener dersom vi setter vår egen tilfredsstillelse i høysetet – og forlanger umiddelbar behovstilfredsstillelse for allslags innfall og påfunn.

Kjønnets karakter

«Hva er mennesket» er tittelen på en samling av Kants tekster som kom på norsk i 2002. Vanligvis kaller vi disse tekstene for Kants Antropologi, hans «lære om mennesket». Disse tekstene er langt fra så krevende lesing som Kants tre kritikker er. Og det morsomme er at Kant i disse forelesningene, for det er snakk om forelesninger i «menneskelære» beregnet på det alminnelige, lesende publikum og ikke på fagfilosofer – det morsomme er å se hvor godt orientert denne ungkaren som aldri forlot Königsberg var i «det menneskelige».

Leser man Kants antropologi blir det vanskelig å argumentere for at filosofen «glemte» at mennesket også er et behovsvesen med lyst, lidenskap og lengsel. I et kapittel om «kjønnets karakter» argumenterer Kant for at studiet av kvinner er mer interessant enn studiet av menn, fordi: «hvis man kan få en liten maskin (eller motor) til å gjøre akkurat like mye som en stor maskin som har voldsom kraft - så må det være lagt inn en spesiell kunst i den lille maskinen. Siden kvinnen fra naturens side er mindre, svakere og vevrere enn mannen – må naturen derfor antas å ha lagt inn mer kunst i kvinnevesenet enn i mannens.

Ungkar og kvinnekjenner?

Når man tenker på at Kant var ugift og antakelig også levde i sølibat hele sitt liv er det også verd å merke seg at han ikke var uten innsikt i «kvinnesinnets psykologi» Han skriver: «I kjærligheten må kvinnen synes å være kald, mannen, derimot affektfull», (…) og «ikke å lytte til en forelsket utfordring synes for mannen å være æreløst, mens det for kvinnen er æreløst straks å skjenke en slik utfordring gehør»

Kant diskuterer kjønnenes karakter med forbløffende stor innsikt til å være en mann som aldri skal ha innlatt seg med det motsatte kjønn. Vi husker at Kant ikke holdt seg med stuepike, men derimot med kammertjener, den tidligere soldaten Lampe.

Nå har det vært spekulert på om Kant likevel hadde et hemmelig seksualliv, dette spørsmålet lar vi ligge til neste utgave av Studio Sokrates på jazzfestivalen i Molde.

Musikken

Studio Sokrates får musikalsk støtte fra Ola Kvernbergs trio på P2scenen i Aleksandraparken i Molde. Ola Kvernberg, fele, Steinar Raknes, bass og Erik Nylander, trommer. De skal framføre fire kjente komposisjoner fra jazzlitteraturen, nemlig:

Naima (John Coltrane)

I'll Remember April (Don Raye)

Nuages (Django Reinhardt)

Just One of Those Things (Cole Porter)