Kan en familiehund bli en superhund eller servicehund?

En superhund er ikke en servicehund. Men hva er egentlig forskjellen?

Hunden Jerry

Jerry er en helt vanlig familiehund som kan et par triks. Er det nok til å bli en servicehund eller superhund?

Foto: Elise Øygaren / NRK

Jeg har hatt hund hele livet og tenkt at det finnes to type hunder: Arbeidende servicehunder og kosehunder. Men den nye serien «Superhundene» har fått meg til å oppdage en tredje type sånn midt imellom. En superhund!

Men er det slik at alle familiehunder kan bli superhund eller servicehund bare man trener nok?

Jeg lånte wheaten terrieren Jerry for å undersøke. Jerry er nesten tre år, oppdratt på vanlig måte i en familie og ganske så smart.

Jeg tar kontakt med hundeskolen Veiviseren som trener opp førerhunder og servicehunder for å høre om Jerry kan være noe for dem.

– Nei, vi har vårt eget avlsprogram som sikrer at vi får hunder med god kvalitet på alle områder, forteller daglig leder Neal Wallis.

Neal Wallis

– I Norge kan ikke en «vanlig» hund bli en servicehund, sier Neal Wallis.

Foto: Privat

Treningen av en servicehund begynner nemlig når den er bare seks uker gammel. Da er hundene på kennel, og man ser allerede da om de har de første riktige forutsetningene. Når valpene er to måneder, flytter de hjem til fôrverter. Der skal de bo i omtrent halvannet år og få miljøtrening og lære hverdagslydighet. Det er nær kontakt mellom fôrverten og hundeskolen i hele denne perioden.

Veiviseren tester hundene grundig etter oppholdet hos vertsfamilien. De sjekker om hunden er fysisk frisk og egnet, om den er mentalt stabil, om den er arbeidsvillig og generelt trenbar for nye utfordringer. Dette tar omtrent en måned. Består hunden, begynner en intensiv trening på hundeskolen. Da er også den kommende eieren med og får samtrening med hunden.

Førerhund

Servicehunder er ikke nødvendigvis førerhunder. En førerhund, som på bildet, skal hjelpe de med sterkt nedsatt syn med å komme seg frem. Mens en servicehund læres spesielt opp til å kunne hjelpe brukeren med sine unike behov.

Foto: Lund Hundetjeneste

Sammen med fôrverter, hundeskoletrenere og NAV, bruker hunden til sammen minst to år på utdanningen som koster rundt 300 000 kroner.

– Til slutt må brukeren og hunden sammen bestå eksamen med eksterne dommere før den får «godkjent»-stempelet som servicehund og kan brukes i tjeneste, avslutter Wallis.

Jerry er med andre ord helt utelukket fra å kunne bli med i kretsen av eksklusive servicehunder. Men kan han ha en sjanse til å bli en superhund?

– Riktig trening kan forandre mye

Maren Teien Rørvik

– Liker hundene godbiter, er det som regel greit å få snudd om på adferden, men det tar lang tid før det sitter i alle situasjoner, sier hundetrener Maren Teien Rørvik.

Foto: MOnster

– En superhund oppfyller absolutt ikke kravene til å være en utdannet, arbeidende servicehund, men den har lært å bistå noen i hverdagen, sier hundetrener Maren Teien Rørvik fra «Superhundene».

Hun gir meg listen hun brukte for å velge ut hvilke omplasseringshunder hun mente kunne bli «superhunder» i serien. Jerry har jo lært å danse så fint, så jeg håper det er en mulighet for ham her.

Han tikker av de fem første boksene i sjekklisten, men han er ganske vilter og litt for nysgjerrig på alt som skjer til at han får være med i «superhund»-klubben.

– Målet i «Superhundene» er å finne hunder til mennesker med funksjonsnedsettelser, og da må de ha et passende utgangspunkt. Det er mange fine hunder som ikke egner seg til akkurat det, forteller Maren.

Så konklusjonen er klar: Jerry kan hverken bli servicehund eller superhund. Men han får heldigvis toppskår av familien sin i kosehund-kategorien.

Jerry

Jerry er perfekt innen sin kategori. Han får skåren 10 av 10!

Foto: Elise Øygaren / NRK

Kulturstrøm

  • Andre kjønnsroller i vikingtiden

    Marianne Moen ved Universitetet i Oslo har gått gjennom 218 vikinggraver i Vestfold og funnet ut at minst like mange menn som kvinner er begravd med blant annet nøkler og kjøkkenutstyr, skriver forskning.no. Dette betyr at kjønnsrollene i vikingtiden ikke var like ulikt fordelt som man tidligere har antatt.

    Vikinggrav
    Foto: Illustrasjon: Arkikon
  • Nettsted vil navngi overgripere

    Det nye svenske nettstedet Gardet vil navngi overgripere, skriver Klassekampen i dag. Metoo-profilen Cissi Wallin er én av tre redaktører bak nettstedet. Hun mener mediene har vært for restriktive med å identifisere overgripere, og vil utfordre den svenske presseetikken med sitt nye nettsted.

  • Vil øke kritisk medieforståelse

    En undersøkelse gjort av Medietilsynet, viser at halvparten av nordmenn over 60 har vansker med å skille mellom falske og ekte nyhetssaker. Direktør Mari Velsand etterlyser tiltak for å øke den kritiske medieforståelsen hos de eldre. (NTB)