Hopp til innhold

Kan «Squid Game» verke mot rasisme?

TV-serien «Squid Game» får lærarar og rektorar til å sende varselbrev heim, men kan den populære serien også ha noko positivt ved seg? Ja, meiner Antirasistisk senter.

Squid Game: South Korea's latest cultural phenomenon

«Squid Game» sin suksess har gjort at fleire opnar auga for koreansk underhaldning.

Foto: AFP

Koreanske «Squid Game» er den mest sette TV-serien på Netflix om dagen. I dramaserien konkurrerer gjeldsslavar om store pengesummar i kjende barneleikar. Ryk ein ut, blir ein drepen.

«Squid Game» kan vere både valdeleg og mørk. I Sandnes sendte ein rektor varselmelding heim til foreldra. I friminuttet hadde barna allereie byrja å herme etter den populære TV-serien.

Midt i kaoset av barn som leikar at dei drep kvarandre, har det likevel dukka opp noko positivt.

No viser det seg at det kan hende den koreanske suksessen kan motverke rasisme.

Squid Game: South Korea's latest cultural phenomenon

Vegen mellom liv og død er kort i den koreanske TV-serien.

Foto: YOUNGKYU PARK / AFP

– Når desse internasjonale filmane og seriane kjem opp i lyset, så visar dei forskjellige aspekt ved korleis eit menneske kan vere, som at asiatar er heilt normale menneske, dei òg.

Det seier Eileen Kim frå Sør-Korea. Ho kom til Noreg som 11-åring saman med familien sin og har sidan den gongen opplevd mykje rasisme knytt til kor ho kjem frå. Derfor har ho mellom anna bytta frå det opphavlege namnet sitt, Kim Gahee.

Eileen Kim er glad for meir representasjon

Eileen Kim er glad for meir representasjon

Foto: Privat

Lei utdaterte fordommar

– På grunn av stereotypar trur ofte folk at mor mi er vaskedame, eller at folk som er eldre enn meg, har slike stereotypiske jobbar, når dei eigentleg driv med noko heilt anna, fortel Kim.

Ho håpar serien som «Squid Game», og framveksten av K-pop, kan endre synet folk har på asiatar.

For Kim er ikkje det å vere synleg i film og TV det viktigaste, men det er likevel gøy når ho ser at koreanarar blir framstilt meir positivt enn negativt.

Synlegheit er viktig

– Eg håpar at «Squid Game» kan bidra til at ein opnar augo for talenta som finst utanfor grensene til Hollywood, seier fungerande dagleg leiar ved Antirasistisk senter Linda Tinuke Strandmyr.

Ho meiner at det å sjå ein som liknar på seg sjølv på TV, er viktig.

Nestleiar i Agenda X, Linda Tinuke Strandmyr.

Nestleiar i Antirasistisk Senter, Linda Tinuke Strandmyr.

– Det å sjå seg sjølv og menneske som ser ut som seg sjølv i populærkulturen, bidrar ikkje berre til at ein blir synleggjort. Det har noko med at narrativet om kulturen eller bakgrunnen din blir breiare.

Ho trur dei ein ser i populærkulturen, kan ha stor påverknad. Om ein ser ein person som har same bakgrunn som ein sjølv, viser det at det er mogleg at du òg kan komme dit.

– Du tenker at det er rom for meg her, men ikkje i desse foruma. Det å tenke at du kan bli skodespelar eller produsent når du er fleirkulturell, for mange er det ein heilt urealistisk draum.

Kven eig historia?

Strandmyr meiner synleggjering i norske filmar og TV-seriar er dårleg.

– Det handlar ikkje berre om synlegheit i kven som har hovudrolla, men også dei som lagar filmar og TV-seriar.

Ho seier det har med kven som eig historia å gjere, og kven som får lov til å formidle henne.

For Strandmyr er det ikkje eit mål at Hollywood òg skal tilpasse seg og hente inn andre kulturar. Det som er noko av det som er bra med «Squid Game», er at han er laga i Sør-Korea av koreanarar.

– Eg håpar at dette er til inspirasjon for dei ulike filmbransjane rundt om i verda. Ein må flytte makta og kor historia blir fortald frå.

Massør og au pair

– Eg har vorte spurd om å spele både massør, «postordrebrud», vaskehjelp og au pair, fortel skodespelar Uma Feed Tjelta.

Ho er adoptert frå Sør-Korea til Noreg og seier ho har opplevd å bli behandla ulikt i yrket som skodespelar på grunn av utsjånaden.

Skuespiller Uma Feed Tjelta er adoptert fra Korea.

Skodespelar Uma Feed Tjelta.

Foto: Privat

Tjelta er glad for at TV-seriar som viser noko anna enn vestleg utsjånad har suksess, «Squid Game» til dømes, men trur ikkje at serien vil fungere direkte som eit vern mot rasisme.

– Den koreanske filmen «Parasite» vann fleire Oscar-prisar i 2020, og eg vil ikkje seie at ein har opplevd mindre rasisme mot asiatarar etter det, påpeiker Tjelta.

– Sjå berre på alt det rasistiske hatet som kom under koronapandemien, til dømes, legg ho til.

Kulturstrøm

  • Will Smith-film får premiere i desember

    Spillefilmen «Emancipation» får premiere i desember etter å ha blitt holdt tilbake etter at hovedrolleinnehaver Will Smith slo Chris Rock under Oscar-utdelingen.

    Filmen var ventet å bli en Oscar-kandidat i år, men filmens stjerne er utestengt fra Oscar-utdelingen i 10 år. Slavefilmen med et budsjett på 120 millioner dollar, er en av Apples mest profilerte produksjoner., skriver NTB.

    Will Smith i filmen Emancipation, filmplakat
    Foto: AP
  • Trump saksøker CNN for milliarder

    Donald Trump mener at CNN har krenket ham ved å kalle ham for rasist og saksøker kanalen for 475 millioner dollar – over 5 milliarder kroner.

    Den amerikanske ekspresidenten anklager CNN for å ha ført en svertekampanje mot ham fordi kanalen frykter at han vil stille som presidentkandidat igjen i 2024.

    Søksmålet ble mandag levert inn til en føderal domstol i Fort Launderdale i Florida. Ifølge nyhetsbyrået Reuters har CNN avvist å kommentere saken. (NTB)

  • Russisk redaktør på ettersøkt-liste

    Mandag ble Marina Ovsyannikova satt på en ettersøkt-liste for angivelig brudd på husarrest i påvente av rettssak i Russland, skrtiver AFP.

    Redaktøren protesterte mot Moskvas Ukraina-offensiv under en direktesending, etter at Russland gikk til krig i vinter. Hun hadde en plakat med påskriften «No war» og ropte «stans krigen».

    Hun har tidligere fått 50.000 rubler i bot for å ha krenket landets væpnede styrker. Det svarar til rundt 8000 kroner. Russiske myndigheter ønsker også å stille henne for retten.

    Ovsjannikova ble kjent over hele verden og fikk ny jobb i den tyske mediebedriften Welt, like etter hendelsen.

    Krigsmotstander med plakat bak nyhetsankeret i russisk nyhetssending på TV