Kan en omstridt markering ved en kirkegård for SS-soldater ha bidratt til at Bobbysocks vant i 1985? Og kjøpte diktatoren Franco rett og slett den spanske seieren i 1968, på bekostning av storfavoritt Cliff Richard?
Politisk innblanding i Eurovision Song Contest har forekommet helt siden slagerkonkurransen ble innført i 1956. Noe er myter, noe har man helt på det rene.
Her er de mest kuriøse politiske historiene fra Eurovision Song Contest!
Krig og fred og sånn
Bobbysocks-baluba: I dagene før 1985-finalen i Göteborg ble det markert at det var 40 år siden slutten på 2. verdenskrig. Vesttyske politikere og Ronald Reagan gjorde seg svært upopulære, da de møttes ved en krigskirkegård for SS-soldater, kalt Bitburg-kontroversen. Tyskland var soleklare favoritter til å vinne, med en låt om fellesskap, men avstemningen viste oppsiktsvekkende resultater. Mens mange land hadde Vest-Tyskland i toppsjiktet, var det også fem juryer (av 18) som ikke ga dem poeng overhodet, som Italia, Østerrike og Sveits.
Musikkforskere og statsvitere har konkludert med at tilfellene er for mange til at det kan være tilfeldig, skriver Kato Martin Hansen og Jostein Pedersen i deres bok om ESC-historien.
Bobbysocks og Norge vant 18 poeng foran Tyskland, hva som hadde skjedd hvis krigsmarkeringen ikke hadde funnet sted, får vi aldri vite. Det hører også med til historien at Vest-Tysklands vokalist ikke sang klokkerent.
PALJETTER: Rosafargen har fulgt Hanne Krogh helt siden hun og Elisabeth Andreassen vant med La det Swinge i 1985. Hun smiler over at hun under ESC hadde mer paljetter enn politikk i bevisstheten.
Foto: Milana Knezevic / NRKBobbysocks-grunnlegger og gruppemedlem Hanne Krogh sier med et smil at krigsmarkeringen og all politisk virak gikk henne hus forbi den gangen.
– Jeg er til vanlig et godt over snittet politisk engasjert menneske. Men i de dagene der var jeg kun opptatt av hvor mye paljetter jeg skulle ha på meg!
Stikk mot Putin: I 2009 ønsket Georgia å stille med bidraget «We Don't Wanna Put In», i den internasjonale finalen i Moskva. Selv om både landet og artistene bedyret bidragets uskyldighet, var det vanskelig å tolke det som annet enn et realt stikk mot Russlands daværende statsminister. Bakteppet var dessuten at det i 2008 var en stor væpnet konflikt mellom Georgia og Russland, kalt «The Russo-Georgian War».
EBU satte foten ned og disket bidraget, men sa Georgia kunne stille med et annet bidrag. Da droppet Georgia hele konkurransen.
Diktatorenes lekegrind
OMSTRIDT: General Francisco Franco var statsoverhode i Spania i nesten fire tiår (1936-1975). I en dokumentar blir det hevdet at han «kjøpte» Spanias ESC-seier i 1968, for å gi landet positivt omdømme og oppmerksomhet.
Foto: Anonymous / ApGeneral Franco var sugen på spansk suksess i konkurransen. Spania sto nemlig i mange år uten hverken seier eller imponerende resultater å vise til. Men i 1968 kom den første seieren, med Massiels «La la la» (en svært kledelig tittel, «la» synges nemlig 121 ganger i sangen!) Ifølge dokumentaren «1968: I Lived Through The Spanish May» hadde fascistdiktatoren sendt representanter rundt til juryene med formål å bestikke dem for å stemme på Spanias bidrag. Det som iallfall er bevist er at Franco brøt inn i valg av artist. Joan Manuel Serrat skulle egentlig fremføre bidraget på katalansk, det ville ikke Franco ha noe av. Massiel ble foretrukket – sang på spansk og vant.
Hviterussland har det som blir omtalt som Europas siste diktator. Aleksandr Lukasjenko har gjentatte ganger fått kritikk for undertrykkelse av all politisk opposisjon, og han blander seg gjerne inn også i Eurovision. I 2011 var han misfornøyd med landets opprinnelige bidrag. Det ble byttet ut med en låt med en temmelig patriotisk tittel: «I Love Belarus» (Jeg elsker Hviterussland)!
Se propagandabidraget her:
Avstemning: Politiavhørt fordi de stemte «feil»
Armenia og Aserbajdsjan er uvenner politisk, og landene gir hverandre derfor aldri poeng. I 2009 dristet 43 innbyggere fra Aserbajdsjan seg til å ringe inn og stemme på Armenia, til tross for at konflikten landene imellom var på sitt sterkeste. Utfallet? De ble alle kalt inn til avhør av politiet! Under avhøret ble de beskyldt for å være upatriotiske og ble betegnet som en potensiell risiko for sikkerheten i landet. En av de 43, Rovshan Nasirli, har stått frem og fortalt om sin opplevelse.
At naboland i Øst-Europa stemmer på hverandre, og på grunn av politikk, er en påstand som aldri stilner i Vesten. Men tror du Norge er noe bedre? Vi har dessuten gjort noe intet øst-Europeisk land har gjort. Vi byttet i 1963 stemmer underveis i konkurransen, det førte til at Danmark vant i stedet for Sveits. Da Norge avga sine stemmer til slutt, som gjorde at Danmark gikk forbi gikk det et gedigent gisp gjennom salen.
– Europa var rasende og det ble telefonstorm etter sendingen. Folk mente at det var stemmejuks, og at man fikk bevist at det var en blokkavstemning i Skandinavia, og som førte til feil vinner, sier MGP-ekspert og forfatter Inge Solmo.
Se den kontroversielle stemmegivningen her:
Norge «serverte» seieren til Danmark i 1963, ved å endre stemmene. Det ble ikke populært mottatt i Europa.
Israel på godt og vondt
Helt siden Israel deltok for første gang i 1973 har det vært høylytte protester mot landet, og oppfordringer om boikott. Etter Israels seier i fjor, har støyen blusset opp på nytt, og mange verdensstjerner har tatt til orde for å boikotte konkurransen.
Da Israel vant første gang i 1978, nektet de arabiske landene som viste finalen å anerkjenne Israel som vinner. Skjermene gikk i svart under avstemning, og i flere land ble det vist bilder av påskeliljer. På TV-skjermene i Jordan ble det fortalt at Belgia vant (de ble egentlig nummer to).
I 2009 gjorde Israel noe oppsiktsvekkende, og stilte med en jødisk-arabisk duo, Noa og Mira. Bidraget ble fremført både på engelsk, hebraisk og arabisk, og det var første gang Israel sang på arabisk i Eurovision. «There Must Be Another Way» tok til orde for fred, og det ble sett på som en opptreden med stor symbolverdi. Men ti år er etter er det utvilsomt et faktum at bidraget ikke ledet til fred i regionen.
Litt kuriosa til slutt
Finland sparte ikke på kruttet i sin Eurovision-låt i 1982, om den kalde krigen. Den første verselinjen lød: «Hvis noen snart kaster kjernefysisk bæsj over vårt Europa, hva vil du si når vi får all møkka i ansiktet»?. Det er nok like greit at låten ble sunget på finsk, så hverken juryer eller TV-publikum fikk kaffen i vrangstrupen.
«Den levende diskokula» fra Ukraina, Verka Serduchka, skjulte i 2007 kritikken sin mot Russland på sofistikert vis. Når han sang «Lasha Tumbai» (på tullespråk), oppfattet både ESC-eksperter og mange andre ordene som «Russia Goodbye».
Og skulle du være i tvil, Russland/Ukraina-konflikten er langt fra borte fra Eurovision. I år har Ukraina trukket seg fra konkurransen, Artisten som vant den nasjonale finalen har kontrakt med Russland og nektet å skrive under på en «propaganda-kontrakt» – hvor alt hun skulle uttale seg om i Tel Aviv måtte strengt avklares på forhånd. Men Russland stiller, med en stor ballade i fredsfargen hvit!
Så når Eurovision-hymnen runger, vit at nasjonal stolthet og ære står på spill, og med forkledde politiske undertoner. Vit at Armenia og Aserbajdsjan med 100 prosent sikkerhet IKKE gir et poeng til hverandre, mens vi i Norden garantert gjør det. Måtte den beste sangen vinne!
