Kamp om knutepunktstatus

Og kulturministeren observerte og lyttet, for i løpet av noen måneder skal han bestemme hvilken av de norske festivalene for rock og pop som er best skikka til å bli statens egen knutepunktfestival.

Best skikka

- Vi kommer til å vurdere hvem som har den sterkeste organisasjonen, og hvem som har en tilstedeværelse gjennom hele året. Faglig tyngde, kontinuitet og kunnskap er andre stikkord for hvem som får knutepunktoppdraget, sier Giske.

Mer penger, trygge rammer

Innen andre musikksjangrer finnes det allerede slike knutepunktfestivaler, nå står rock og pop for tur. Mens Quart har vært kandidat lenge, skal Hovefestivalen bestemme seg i neste uke om de vil søke. I tillegg er Øyafestivalen, ByLarm og Storåsfestivalen kandidater. Den som velges får mer penger, trygge rammer, men også forpliktelser:

- For publikum betyr dette at de får et enda sterkere konsertprogram. I tillegg vil publikum på andre festivaler nyte godt av at kompetansen og kunnskapen der bygges opp, sier Giske.

- Uheldig i år

Mens Hoves store problem i kampen blir at de mangler historie, sliter Quart i år med mye negativ medieoppmerksomhet, sviktende publikumstall og et trolig underskudd. Det mener Giske ikke har noen betydning. 

- Det er ikke avgjørende. Nå er Quarten uheldig i år, siden den kolliderer med Roskilde. Men ett år kan ikke være avgjørende. Vi må se på styrken i organisasjonen, kunnskapen, og hva de har fått til over mange år.

- Er det vanskelig å ta en slik avgjørelse nå som det er så mye usikkerhet i festivalmarkedet, med Hove som ny festival og Quart som mister publikum og ser ut til å gå med underskudd?

- Nå ser det vel ut til at Hove også går med underskudd, så det er ikke et kriterium.

- Men det er veldig mange endringer i festivalnorge akkurat nå?

- Sånn er kulturlivet. Noen kommer til, andre dør. Det er helt nødvendig i et nyskapende og dynamisk kulturliv. Det kan ikke hindre oss i å konkludere med en knutepunktstatus, sier Giske.