På det tidlige 1970-tallet feide en vekkelse over landet av begeistrete studenter og intellektuelle. Klassekampen og miniskjørtene tente lidenskapene. Med Maos lille røde i hånden sjølproletariserte borgerlig ungdom seg, i solidaritet med de undertrykte arbeiderne.
Væpna revolusjon
AKP ML-ernes mål var proletariatets diktatur og væpna revolusjon med mange tykke L'er. Hans Petter Moland forteller mesterlig om tiden, rørsla og idealismen. Med mye varme, innsikt og et stort glimt i øyet.
Fascinert av dekknavn
Lektor Pedersen ved Larvik gymnas, er en mild fyr med store briller, som lever i pakt med borgerskapets idealer; kone, barn og IKEA-møbler. Men han lar seg fascinere av gløden, kameratskapet og hemmelige politiske møter med dekknavn.
ML'er
Pedersen blir marxist-leninist. Han lar seg fascinere ennå mer av den selvproletariserte eks-legen Nina, og forelsker seg lidenskapelig.
Ekteskapet ryker, men Pedersen befinner seg fortsatt i en erotisk himmel, bokstavelig talt under Maos fane. Så tar Nina sjølkritikk og forteller kameratene at forholdet er småborgerlig, reaksjonært og dekadent.
Gymnaslærer Pedersen får terningkast 5 av Nitimens filmanmelder Helen de Bellis. (Foto: Motlys/Erik Aavatsmark)
Etter hvert går det opp for Pedersen at arbeiderklassen ikke er så ivrige etter væpnet revolusjon.
Fornøyelig gjensyn
Hans Petter Moland har gledet oss med flere engasjerende filmer, som ”Aberdeen”, "Kjærlighetens kjøtere og ”The Beautiful Country”. ”Gymnaslærer Pedersen” er bygget på romanen til Dag Solstad. Dette er blitt både en innsiktsfull og fornøyelig film, fra en tid mange husker.
Her er det slående bilder krydret med jublende dokumentar-klipp fra tiden. Det spruter i morsomme erotiske scener og skuespillerne gjør en glimrende innsats. Ane Dahl Torp har sjeldent vært bedre.