Thorvald Steen
Kamelskyer
Oktober 2004
I "Kamelskyer" fletter Thorvald Steen to historier sammen. Den ene foregår i vår egen tid: Det er den norske lyrikeren Erik Lindholm som drar på stipendtur til Lisboa og bedrar sin kone. Den andre er fortellingen om Saladin, sultanen som i 1187 gjeneroberet Jerusalem fra korsfarerne uten at blod ble spilt. Nåja, atskillig blod fløt før muslimene kom så langt, men poenget i Steens historie er at Saladin var en mann som mislikte krig og felttog, og som mot slutten av sitt liv arbeidet for gjensidig respekt og forståelse mellom religionene, i stedet for å søke konfrontasjon og hevn.
Større enn kjærligheten er tilgivelse
Tilgivelse blir nøkkelordet i begge fortellingene: Sultanen gir, dikter Erik får. Dessuten knyttes historiene sammen ved at Erik følger sin forelskelse til Damaskus, kommer over en biografi om Saladin, og skriver dikt på den selvsamme stenbenken der muslimenes hærfører satt med sine etiske funderinger ni hundre år tidligere.
Sanselige sanddyner
For meg blir portrettet av Saladin, som er en faktisk helt i arabisk historie, det sterkeste. Hans tvil og moralske dilemmaer blir godt begrunnet. Thorvald Steen beskriver dessuten ørkensand og tørst som om han selv skulle ha kjempet seg gjennom sanddynene en gang på 1100-tallet. Nåtidshistorien virker mer stilisert, karakterene tegnes med færre streker. Kanskje er det litt for mange elemnter som må på plass? Tidlig i teksten legger Thorvald Steen ut ledetråder til utroskap. Men Eriks redsel for at det er HAN som blir bedratt, blir stående som påstander. Så er da også Erik en vankelmodig mann som trenger unnskyldinger for sine egne handlinger.
Gjør historien viktig
Thorvald Steen har i en rekke romaner trukket frem faktiske personer fra historien, det være seg Snorre, Charles Darwin eller Sigurd Jorsalfar. Årets roman gir, i tillegg til at den behandler tilgivelsens mysterium, et kunnskapsrikt blikk inn Midtøstens historie, en historie som er vesentlig for vår politiske virkelighet i dag.
Kulturnytt, NRK P2