Hopp til innhold

Kaller Marcus og Martinus-boka for «en døgnflue»

Biografiene til kjendiser som Marcus og Martinus og Sophie Elise topper salgslistene. – Det er nesten ingen biografi om et ungt menneske som er viktig i seg selv, men de kan være viktige for forlaget, mener norsk sakprosaforfatter.

collage bøker om unge kjendiser

KJENDISBIOGRAFIER: Marcus og Martinus sin biografi «Vår historie», Sophie Elises biografi «Forbilde» og artist Stian «Staysman» Thorbjørnsens bok «How to become a (norsk) superkjendis» er populær litteratur.

Foto: Juritzen forlag/Cappelen Damm

Tenåringsartistene Marcus og Martinus har grunn til å juble. Selvbiografien deres «Marcus & Martinus: Vår historie» er den nest mest solgte boka i Norge akkurat nå, ifølge Bokhandlerforeningens liste over generell litteratur.

Men dette er ikke den eneste biografien skrevet av unge kjente mennesker som har vært på salgstoppen den siste tiden.

Både blogger Sophie Elises biografi «Forbilde», artist Stian «Staysman» Thorbjørnsens bok «How to become a (norsk) superkjendis» og boken om fotballspilleren Martin Ødegaard har solgt bra.

Ikke viktig for samfunnet

Forfatter Ottar Grepstad er usikker på slike bøkers relevans.

Ottar Grepstad

KRITISK: Sakprosaforfatter Ottar Grepstad mener at nesten ingen biografi av et ungt menneske er viktig for samfunnet.

Foto: Sissel Brunstad / NRK

– Det er nesten ingen biografier av et ungt menneske som er viktig i seg selv. De er ikke viktig for samfunnet, sier han.

Grepstad har selv skrevet biografien om nynorskmannen Ivar Aasen.

– Fortellingen om dette menneske og dets framtid må være viktig for ettertida. Det krever solid refleksjonsevne, noe som ikke akkurat preger disse mer lettvinte biografiene, mener han.

Han anerkjenner likevel de unges interesse for slike bøker, selv om han tror titlene først og fremst er laget for å selge:

– Dette gjør forlaget fordi de håper de skal tjene penger på det. Men det er jo legitimt å tjene penger, sier han. For boka som massemedium og hele forlagsbransjen er det viktig at unge mennesker blir vant til og liker å lese bøker frivillig. I det perspektivet er disse bøkene viktige for norsk skriftkultur.

Uenig i Grepstad

Sigbjørn Vedeld er PR-ansvarlig i Juritzen forlag som gir ut Marcus og Martinus-biografien. Han er ikke enig i Grepstads påstand.

– Tanken bak denne utgivelsen er at den skal den være en bok skrevet av Marcus og Martinus til fansen, sier han.

– Er det litt tidlig for to 14-åringer å gi ut en selvbiografi?

– Nei, det syntes jeg ikke. Dette er to gutter som har en ekstrem popularitet og som har en kjempegod historie å fortelle.

Trenger flere slike bøker

Wanda Voldner er daglig leder i foreningen «!les». En organisasjon som jobber for å fremme lesing i alle samfunnslag, og som formidler litteratur til barn, ungdom og voksne.

Wanda Woldner

LESEGLAD: Daglig leder i foreningen «!les», Wanda Voldner, mener vi trenger flere selvbiografier skrevet av unge mennesker.

Foto: Vibeke Røgler

Hun syntes det er bra at det kommer flere bøker i denne sjangeren for unge.

– Vi har lenge etterspurt mer sakprosa for denne målgruppa. Vi tenker at det er viktig at også de unge får et tilbud om slik virkelighetslitteratur.

Hun understreker likevel at bøkene bør holde god kvalitet.

– Hvis barna får lettvinte bøker så slutter de å lese, sier hun.

I en tidligere versjon av denne saken stod det at Grepstad er styreleder i Språkrådet. Dette er ikke riktig. NRK beklager feilen. I en tidligere versjon skrev vi at Grepstad mener dette er "unødvendig litteratur". Det riktige er at Grepstad mener at "nesten ingen biografi av et ungt menneske er viktig for samfunnet". I en tidligere versjon ble Grepstad sitert som direktør i Nynorsk kultursentrum. Men det var ikke som direktør han uttalte seg. NRK beklager.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober