Tenåringsartistene Marcus og Martinus har grunn til å juble. Selvbiografien deres «Marcus & Martinus: Vår historie» er den nest mest solgte boka i Norge akkurat nå, ifølge Bokhandlerforeningens liste over generell litteratur.
Men dette er ikke den eneste biografien skrevet av unge kjente mennesker som har vært på salgstoppen den siste tiden.
Både blogger Sophie Elises biografi «Forbilde», artist Stian «Staysman» Thorbjørnsens bok «How to become a (norsk) superkjendis» og boken om fotballspilleren Martin Ødegaard har solgt bra.
Ikke viktig for samfunnet
Forfatter Ottar Grepstad er usikker på slike bøkers relevans.
– Det er nesten ingen biografier av et ungt menneske som er viktig i seg selv. De er ikke viktig for samfunnet, sier han.
Grepstad har selv skrevet biografien om nynorskmannen Ivar Aasen.
– Fortellingen om dette menneske og dets framtid må være viktig for ettertida. Det krever solid refleksjonsevne, noe som ikke akkurat preger disse mer lettvinte biografiene, mener han.
Han anerkjenner likevel de unges interesse for slike bøker, selv om han tror titlene først og fremst er laget for å selge:
– Dette gjør forlaget fordi de håper de skal tjene penger på det. Men det er jo legitimt å tjene penger, sier han. For boka som massemedium og hele forlagsbransjen er det viktig at unge mennesker blir vant til og liker å lese bøker frivillig. I det perspektivet er disse bøkene viktige for norsk skriftkultur.
Uenig i Grepstad
Sigbjørn Vedeld er PR-ansvarlig i Juritzen forlag som gir ut Marcus og Martinus-biografien. Han er ikke enig i Grepstads påstand.
– Tanken bak denne utgivelsen er at den skal den være en bok skrevet av Marcus og Martinus til fansen, sier han.
– Er det litt tidlig for to 14-åringer å gi ut en selvbiografi?
– Nei, det syntes jeg ikke. Dette er to gutter som har en ekstrem popularitet og som har en kjempegod historie å fortelle.
Trenger flere slike bøker
Wanda Voldner er daglig leder i foreningen «!les». En organisasjon som jobber for å fremme lesing i alle samfunnslag, og som formidler litteratur til barn, ungdom og voksne.
Hun syntes det er bra at det kommer flere bøker i denne sjangeren for unge.
– Vi har lenge etterspurt mer sakprosa for denne målgruppa. Vi tenker at det er viktig at også de unge får et tilbud om slik virkelighetslitteratur.
Hun understreker likevel at bøkene bør holde god kvalitet.
– Hvis barna får lettvinte bøker så slutter de å lese, sier hun.
I en tidligere versjon av denne saken stod det at Grepstad er styreleder i Språkrådet. Dette er ikke riktig. NRK beklager feilen. I en tidligere versjon skrev vi at Grepstad mener dette er "unødvendig litteratur". Det riktige er at Grepstad mener at "nesten ingen biografi av et ungt menneske er viktig for samfunnet". I en tidligere versjon ble Grepstad sitert som direktør i Nynorsk kultursentrum. Men det var ikke som direktør han uttalte seg. NRK beklager.