Når vi ser på himmelen fra Jorda, er Jupiter det 4. mest lyssterke himmellegemet etter Sola, Månen og Venus. Det hender riktignok av og til at Mars lyser sterkere når den er nærmest oss i banen sin. Jupiter er oppkalt etter den romerske guden som var selve sjefen i blant gudene. Han het Zevs i den greske gudetroen. Jupiter var sønn av Saturn og hersket også over tiden.
Gassplanet
Jupiter har ingen fast overflate, det er en gassplanet. Gassene blir tettere og tettere jo lenger inn mot sentrum av planeten vi kommer. Det vi ser fra Jorda, er det tette skylaget som ligger høyest i atmosfæren rundt Jupiter. Det er ganske fargerikt. Jupiter består for det meste av hydrogen (90% i volum) og helium (10% i volum), men også litt metan, vann og ammoniakk. Det er de gassene som var i den store gass-skyen som svevde i verdensrommet da Sola og resten av solsystemet ble dannet, for mange milliarder år siden.
Flytende hydrogen
Slik tenker man seg at Jupiter ser ut inni
Innerst i Jupiter tror vi det er en fast kjerne på størrelse med 10-15 jordkloder. Rundt denne kjernen er gasstrykket så stort at molekylene i hydrogengassen blir klemt voldsomt sammen. Og hva skjer da? Jo, gassen blir til væske - vi har flytende metallisk hydrogen. Dette leder elektrisk strøm, noe som gjør at Jupiter har et magnetfelt. Der finnes også flytende helium og litt is.
Fargerike bånd
Atmosfæren er delt inn i bånd rundt planeten der det blåser sterke vinder. Vinden i ett bånd blåser motsatt vei i forhold til vinden i nabobåndet. Hastigheten på vinden er enorm, over 600 kilometer i timen. På Jorda er varmen fra Sola årsaken til vinden, men på Jupiter er det varmen fra selve planeten som lager vinden. Det er temperatur-forskjellene og forskjellen i de kjemiske stoffene i båndene som gir de flotte fargene vi kan se.
Den røde flekken
Her ser vi tydelig den røde flekken på Jupiter
En av de merkelige tingene vi kan se på Jupiter er en gigantisk, rød flekk, stor nok til å få plass til to jordkloder. Menneskene har i over 300 år spekulert på hva dette kan være. Nå vet vi at det er et høy-trykksområde som er høyere og kaldere enn de andre områdene, og som derfor har en annen farge. Men hvorfor det holder seg så lenge uten å forsvinne, vet ikke forskerne ennå.
Stor, men for liten
Jupiter kan ikke bli større enn den er. Hvis den skulle bli det, ville tyngdekreftene presse den enda mer sammen slik at størrelsen ville blir den samme. Slik er naturlovene! Og det rare er at Jupiter gir fra seg mer varme enn den får fra Sola. Det er det også tyngdekreftene som sørger for. Når Jupiters indre blir preeeesset sammen, blir den veldig varm inni. Men den er fremdeles for liten og kald inni til å starte de prosessene som skjer inni Sola, og som får den til å sende ut lys og varme (fusjon). Hvis Jupiter skulle blitt en stjerne, som Sola, måtte den ha vært enda 80 ganger større!
Mange besøk
Vi har sendt mange romfartøyer mot Jupiter for å undersøke den. Det første var Pioneer 10 i 1973. Men det er Galileo som har skaffet oss mest kunnskaper om kjempeplaneten. I mange år har den gått i bane rundt planeten og sendt målinger og bilder til oss på Jorda. Helt til den i høst ble styrt inn i Jupiters atmosfære for å brenne opp og ta livet av alle jordbakteriene som var på den. For man tror nemlig at en av Jupiters måner, Europa, kan inneholde vann, og dermed kanskje levende organismer. Og da ville man ikke ta sjansen på at Galileo styrtet inn i den og forurenset den.
Galileo
Det er ikke tilfeldig at romfartøyet som har undersøkt Jupiter grundigst het Galileo. For det er oppkalt etter den italienske astronomen Galileo Galilei som var den første som oppdaget Jupiters 4 største måner, Io, Europa, Ganymedes og Callisto. De kalles ennå de galileiske måner. Dette var i 1610, og det var første gang noen hadde sett himmel-legemer som beveget seg rundt noe annet enn Jorda.
Elskerinne
Io ligner litt på planetene nær Jorda
Io er oppkalt etter en jomfru som Jupiter elsket og som han gjorde om til en kvige så ikke kona skulle bli sjalu. Den er den innerste og nest minste av de 4 store Jupitermånene, omtrent like stor som vår egen Måne, og bruker 42 timer på å gå rundt Jupiter.
Prinsesse
Europa kan inneholde liv
Europa er oppkalt etter en fønikisk prinsesse som ble bortført til Kreta av Zevs (Jupiter), og som ble mor til Kretas konge, Minos. Hun ga også navn til verdensdelen vår. Europa er minst av de 4, litt mindre enn Månen. Den går i bane utenfor Io og bruker 3 1/2 døgn på rundturen. Forskerne tror det finnes mye vann på Europa, kanskje også levende organismer.
Munnskjenk
Ganymedes er størst av de fire
Denne Jupiter-månen er oppkalt etter en vakker gutt fra Troja som Zevs (Jupiter) utnevnte til å sjenke vin til gudene. Den er størst av de fire store, 1 1/2 gang så stor som Månen. Ganymedes går i en bane utenfor Europa som tar litt over 7 døgn å fullføre, dobbelt så lang tid som Europa.
Nymfe-binne
Callisto er den ytterste av de fire måner Galileo oppdaget
Dette er den ytterste av de 4 galileiske månene. Den er opp-kalt etter en av nymfe som var elsket av Zevs (Jupiter) og hatet av hans kone Hera. Da hun ikke klarte å skade henne på noen annen måte, forvandlet Hera henne til en binne i håp om at hun ville bli skutt av en jeger. Zevs plasserte henne derfor på stjernehimmelen for å beskytte henne. Vi kjenner henne som stjernebildet Store Bjørn. Callisto er litt større enn Månen, nesten like stor som Merkur. Den går i en bane som tar nesten 17 døgn å fullføre.
Bunden rotasjon
Alle de fire månene snurrer like fort rundt seg selv som de snurrer rundt Jupiter. Det betyr at de, som Månen, alltid vender samme siden mot moderplaneten sin. Vi kaller det bunden rotasjon. Samtidig kan du legge merke til at når Io har kretset fire ganger rundt Jupiter, har Europa kretset to og Ganymedes én gang. Det kaller vi resonans-baner, og årsaken til dette er tyngdekreftene som virker mellom de tre store månene.
61 måner!
Siden 1610 og fram til i fjor ble det oppdaget mange måner som kretser rundt Jupiter - hele 40 stykker. Men det er ikke alle! For i år har man oppdaget enda 21 måner, så tallet er nå 61. Men bare 38 har ennå fått sitt eget navn.
Hvordan finner du Jupiter?
Jupiter er lettest å se om morgenen nå i november. Den står nært stjernebildet Løven. Finn først Karslvogna. Rett nedenfor den ligger Løven. Og rett nedenfor Løven finner du Jupiter. Her er en lenke til et stjernekart. Skriv inn nærmeste by der du bor, og klokkeslettet du skal se på himmelen - og søk i vei!