Hopp til innhold

Julestjernas historie

Masse penger, Mexico, avl og poding, rettsaker og nakne bakterier er stikkord for dagens foredrag i P2-akademiet, forsker ved bioforsk plantehelse Erling Fløistad tar oss med i en av verdens mest solgte juleplanter, nemlig Julestjernas historie.

Rød julestjerne
Foto: Kristin Rivrud / NRK

Euphorbia pulcherrima

Planten julestjerne, med Euphorbia pulcherrima som botanisk navn, kommer opprinnelig fra sentral Amerika. I høylandet der blomstrer planten naturlig når dagene blir kortere, rundt juletider. Aztekerne i det sørlige Mexico brukte i sin tid de røde bladene til å utvinne et rødt fargestoff brukt til tekstilfarging. Fra melkesaften lagde de en febermedisin. Det sies at Montezuma, den siste store Aztekerkongen, fikk fraktet inn nye, friske julestjerner til sitt hoff, som lå der Mexico city ligger nå. Det ligger for høyt til å dyrke julestjerner.

Rosa julestjerne
Foto: Kristin Rivrud / NRK

Det var trolig tidlig etter at kristendommen kom til Mexico, at julestjerna ble knyttet til feiringen av julehøytiden. På 1700-tallet kom noen fransiskanere til fjellområdene rundt byen Taxco og slo seg ned der. De ble også betatt av denne blomsten og tok den i bruk i en stedlig prosesjon – Fiesta of Santa Pesebre. Der finnes også en legende om hvordan blomsten fikk farge, da en fattig indianerjente ikke hadde annet enn enkle ugras til kirken til jul til alteret på en lokal kirke.

Oppdagelsen av julestjerna

Det var USAs første ambassadør til Mexico, Joel Roberts Poinsett, som har fått æren av å ha ”funnet” julestjernen, og ha begynt å dyrke den. De første plantene ska ha blitt sendt fra Mexico til Maryland i 1828. Julestjernas moderne kommersielle historie startet med Albert Ecke som kom fra Tyskland til California i 1900. Han slo seg ned der i 1906 og begynte en allsidig ranch med fruktdyrking og husdyr. Det var imidlertid blomster som lå hans hjerte nærmest, og han fattet snart interesse for julestjernen som på det tidspunktet var vanlig i mye av California. I USA var den på den tiden er hageplante, som tilfeldigvis blomstret ved juletider. Der var ingen salg av julestjerner til jul. Albert Eckes sønn, Paul, fik den ideen, at denne planten måtte kunne selges til jul. Han startet med å plante til åkre med julestjerner, og høstet snittblomster som ble budt fram til jul, blant annet i Beverly Hills og Hollywood. Dette var så vellykket at Ecke-farmen snart måtte utvides. Fra 1923 til midt på 1960-tallet var Ecke-farmens hovedinntekt å produsere morplanter av julestjerner, for salg til gartnerier over hele USA.

Hvit julestjerne
Foto: Kristin Rivrud / NRK

Nye sorter

Når en foredler skal lage en nyjulestjernesort, må han starte med klassisk krysning av to ulike planter, drive fruktene fram til modning, og høste frø. En ulempe med dette er at alle julestjerneplanter som spirer fra frø mangler denne evnene til fri forgreining. Enkelte foredlere oppdaget antakelig dette rundt midten av 1970-tallet, og brukte teknikken til å lage flere nye sorter, mens mange andreforedlere ikke skjønte hva som skjedde. En ny julestjernesort kan bety store penger for foredleren.

I forskningsmiljøer ulike steder i verden fortsatte jakten på denne ukjente forgreiningsfaktoren. Kunne det være et ukjent virus? Eller var årsaken en helt ny og ubeskrevet forbindelse eller organisme? Løsningen kom ikke til å bli offentliggjort før i 1997, 30 år etter at sorten ble presentert. Løsningen kunne simpelthen ikke ha blitt avslørt særlig tidligere, fordi verktøyene som trengtes for å finne den ikke var utviklet før.

Den lille nakenbakterien fytoplasma

Løsningen ble først funnet etter at en ny gruppe bakterier på planter var beskrevet. Fytoplasma er svært små bakterier som først er systematisk kartlagt etter at DNA-sekvensering ble tatt i bruk på stadig nye organismegrupper. Fytoplasma ble tidligere kalt MLO, for ikke kultiverbare- mykoplasmalignende organismer. Et rart navn på organismer man ikke visste mye om, de var vanskeliga å studere og umulige å dyrke i laboratoriet, så de ble delvis gruppert ut fra hva man ikke visste om dem. Det man visste var at gruppen inneholdt noen viktige plantesykdommer, særlig i varmere klima.


Fytoplasma er en spesiell type bakterier som bare har cellemembran, men ikke cellevegg. De flesste vanlige bakterier omgir seg med en cellevegg, et skall utenpå cellemembranen. Fytoplasma er fullverdige levende bakterier, men de er ”nakne”, og lar seg ikke dyrke på kunstige medier slik de fleste vanlige bakterier kan. De kan bare leve inne i silvevet på levende planter. Silvevet er det rørsystemet i en plante som frakter sukkeret og alle andre stoffer planten produserer fra bladene, plantenes sukkerfabrikker, og rundt til forbrukerene, rota og toppen av planten som vokser videre. Silvevet ligger mellom barken og veden på vedaktige planter, og er bare et tynt lag spesialiserte, levende celler. Bare i denne delen av ledningsvevet er det fytoplasma kan leve. Noen ganger blir det så mye bakterier ar silvevet fylles opp, transporten hemmes og plentenes vekst blir alvorlig forstyrret, eller plantene dør. I andre tilfeller finnes fytoplasma bare i svært lave konsentrasjoner av i silrørene, mens planteveksten likevel blir radikalt endra. Årsak og virkning her er ikke godt kartlagt. Det kan hende at bakteriene hemmer transporten av plantehormoner. Det kan også hende at fytoplasma-bakteriene selv produserer plantehormonlignende stoffer, eller at nærværet av fytoplasma i silvevet setter i gang en forsvarsreaksjon i plantene, og at det er plantenes eget forsvar som gir endret vekstform hos plantene.

Julestjerne med virusangrep
Foto: Dag-Ragnar Blystad

Symptomer på planter som er smittet av et fytoplasma kan være ulike vekstforstyrrelser. Karakteristiske symptomer er – heksekost, gulning, virescense og fyllodi. Heksekost er når en radikal økning i dannelsen av nye greiner, og der de nye greinene oftest kommer med en veldig smal greinvinkel i forhold til hovedgreina. Gulning skyldes forstyrrelser i næringstransporten i plantenee. Virescense er betegnelsen på kronblader som mister farge og kan bli grønne som et vanlig blad. Fyllodi er at en blomst begynner å vokse med blad og nye skudd. Symptomer knyttet til fytoplasma er ikke så vanlig å finne, men en årvåken, planteinteressert person kan av og til finne stauder med slike symptomer. Likeens kan en av og til finne jordbær med grønne kronblad i stedet for kvite. Her i Norge er det også kjent en alvorlig fytoplasmasjukdom - heksekost på eple, som regnes som en karanteneskadegjører. Det medfører at infiserte trær må fjernes for å hindre videre spredning. Ellers i verden er det kjent mange alvorlige plantesjukdommer som skyldes fytoplasma. Alt i alt er det beskrevet flere hundre sjukdommer som er forårsaket av fytoplasma.

Dette er et utdrag av foredrag Erling Fløistad holdt i P2-akademiet 18.12.08

Kulturstrøm

  • Gåte er fornøyd, men spente

    Til NRK sier Gåte at de er fornøyde med plasseringen de har fått i sin semifinale, men at de samtidig er spente på stemningen i salen etter Israels opptreden.

    Tidligere tirsdag ble det kjent at Norge opptrer rett etter Israel i den andre semifinalen i Malmö 9. mai. EBU har fått kritikk fra flere hold for å la Israel delta.

    Jim Ødegård Pedersen, leder folkejuryen Adresse Malmö, tror det kommer til å gå bra. Men sier at Israels bidrag ikke er det enkleste å opptre etter i år. Også han er spent.

  • Madonna avslutter turné med stor gratiskonsert

    Madonna skal holde en enorm gratiskonsert på Copacabana i Rio de Janeiro 4. mai som avslutning på Celebration-turneen som startet i oktober.

    På Madonnas nettside omtales konserten som hennes «største show hittil». Den er en «takk til fansen for å ha feiret musikken hennes i mer enn fire tiår».

    Madonna
    Foto: Evan Agostini / AP