Hopp til innhold

Julepynting anno 1769

Det ligger mye arbeid bak en museumsutstilling. Søndag kan publikum se hvordan Folkemuseet forbereder seg til jul. Da skal det pyntes til julefeiring i Chrystie-huset – slik det kan ha sett ut i 1769. Frokost-TV har tjuvtittet.

Festbord anno 1769
Foto: NRK

Til de som forventer mye og overdådig pynt: slik var det rett og slett ikke for over 250 år siden. Da gjaldt det heller å vise frem sin egen velstand, i form av sølvtøy, dekketøy, glass og bugnende matbord med eksotiske råvarer. Pynting - slik vi kjenner den – ble først vanlig på 1800-tallet.

Borgerskapets julefeiring var på 1700-tallet preget av stor selskapelighet, med overdådige middager, dans og kortspill.

Hos familien Chrystie ble desserten spist i første etasje. Importerte frukter var populært, og hørte med til en selskapsmeny.Til middag serverte man forskjellige typer vin, champagne og øl. Glassene sto på et eget anretningsbord, og tjenere brakte drikke til gjestene når de ba om det. Når gjesten ønsket påfyll tok en tjener glasset med seg, skylte det i en egen skyllebolle og fylte det på nytt.

 

Se menyen her

 

Meny - Norsk folkemuseum

 

 

 

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober