Av: Tor Smaaland. Tilrettelagt for nett av Birte Njøsen Horne
De plantene vi gjerne kaller eviggrønne, er ikke det. De er vintergrønne.
De eneste eviggrønne planter jeg vet om er støpt i plast.
Vintergrønne planter feller bladene, eller nålene sine akkurat som alle andre planter. Det oppdager du fort ute i skogen. Bakken er jo mange steder dekket av gamle brune barnåler.
Koniferer
Litt avhengig av hvor trærne står, beholder furu og gran nålene sine et sted mellom tre til syv år. Ettersom trærne får nye skuddspisser, slipper de nålene nærmere inn mot stammen.
Siden nåletrærne holder så lenge på nålene sine, tåler ikke trærne så mye forurensing og støv i lufta. Det er en av grunnene til at det sjeldent er mye vintergrønne trær i byer.
Vi gartnere kaller vintergrønne planter for koniferer. Denne gruppen planter er blant de eldste på kloden og er fortsatt de største på jorda.
Det aller største av dem er Sequoiadendron giganteum, mammuttreet, som kan strekke seg nesten til 100 meter. Det er omtrent like høyt som Norges høyeste bygning, Oslo Plaza. De eldste mammuttrærne jeg har hørt om er omtrent 3500 år gamle.
Forstår ingenting
Det vintergrønne julerufset du får kjøpt i butikkene nå, vil aldri nå slike høyder. Mye av det vil antagelig fryse i hjel. Det meste er dyrket sør i Europa. Plantene skjønner selvfølgelig ikke bæret av vår region. Mørkt nesten hele dagen og kaldt som på et fryselager.
Skal du velge noe eviggrønt for utendørs plassering, og gjerne vil ha det til å vare litt lenger enn til neste jul, ville jeg valgt helt vanlig gran eller furu, alternativt tuja og bare kanskje enkelte sypressarter.
Det fine med å velge en gran, er at du kan plante den i hagen nå og nærmere jul ta med barna ut på juletrehuggetur. En gran i potte koster likevel ikke mye mer enn en julegran uten rot. Dessuten er juletrehuggetur i hagen mye morsommere enn en biltur til juletretorget.
Plantetips
Sett planta i en frostsikker keramikkpotte med utoverbuet form. Når jorda fryser utvider den seg omtrent ti prosent. Om potta har innoverbuet form, vil ikke jorda kunne utvide seg oppover når den fryser, og selvfølgelig sprekker potta da.
Bruk sandholdig jord, gjerne såjord, eller bland vanlig blomsterjord med omlag halvparten sand.
Ikke bruk gjødsel. Vann svært sparsomt hvis jordklumpen ikke fryser. Om den fryser, lar du den være. Sett potta lyst og helst i le for vind. Dekk planta med strie eller sett den i skyggen når vårsola begynner å bake.
Andre eviggrønne
Sypresser (Chamaecyoparis spp.) finnes i utrolig mange farger og former. De fleste vil fryse i hjel.
Furu (Pinus spp.) Rundt om i verden vokser digre furutrær med tyve cm lange nåler, krøllete bitteknøtter med nåler så bløte og små at du kan bruke dem som klesbørste. De mest eksotiske furutrærne tåler ikke Norge.
Gran (Picea spp.) De fleste grantrærne du får i potter nå vil trives godt i hagen. Husk at gran blir digre og ikke alltid passer så veldig godt i en liten hage. Kanskje du heller skulle velge en kjeglegran som sjeldent blir mer enn et par meter høy.
Edelgran (Abies spp.) Det finnes mange edelgrantyper som trives godt i norsk klima. De har det til felles at de alle blir for store for småhager.
Ceder (Cedrus spp.) Svært få cedertrær makter norske vintere. Mange av dem har ganske hengslete vekst. Jeg ville brukt pengene mine på noe annet.
Tuja (Thuja spp.) Det er antagelig solgt cirka femten millioner tuja i Norge. Jeg syntes det kanskje kan være nok av dem nå. Du får imidlertid kjøpt puddelklippete tuja nå. De er ganske morsomme.
Buksbom (Buxus sp.) I historiske hager brukte gartnerne alltid buksbom til formklipping. De kan nesten formes til hva som helst. Mange tåler norsk klima.
Jeg har en selv som har stått ute nå siden jula 1998.