- Jeg kan jo nevne det for han. Thomas hørte hjernen jobbe litt fortere enn vanlig. - Jeg tenkte å stikke innom å hilse på uansett. Får han kontoret til gamle Jenssen? Nils nikket bekreftende og delte ut en vennlig klapp på skulderen.
Planen
Thomas satt og nynnet på en gammel revyslager mens han tappet takten med blyanten mot bordenden. På bordet hadde han et kort i dyrt brevpapir. Kjære Gjert, min mann vil invitere dere til middag men jeg ser helst at du kommer alene formulerte han. Viktig at det ble autentisk. Ikke for kjærlig men heller ikke forretningsmessig. Han nikket til slutt fornøyd og underskrev med din Karin. En liten latter klemte seg frem mellom ribbeina men han visste akkurat kuren. I skuffen nederst til høyre hadde han alltid en liten flaske stående. Spørsmålet nå var hvordan Gjert ville reagere. Ville han ta invitten? Thomas hadde kun sett glimt av ham, men skulle han skue hunden på hårene tippet han at Gjert ville komme til kråkeslottet uten make. Karin var ikke et støkke man lett holdt fingrene unna. Thomas ble sittende å nynne igjen mens han så for seg Karin og Gjert.
Følelsen
- Kaffe kjære? Gjert mumlet et ja og stakk hodet bak avisen. Skeid tapte igjen. Faen. Jaja viktigere ting i vente. Helgen begynte å nærme seg men han hadde fortsatt ikke funnet en unnskyldning for å dra bort alene. Hva skulle han si. Det var utenfor jaktsesongen og andre plausible forklaringer fantes ikke. Hanne var ikke av de mest mistenksomme men dum var hun ikke. Datter av rikskjent advokat med utsikter til å arve praksisen, nei dum var hun ikke. Hadde hun bare hatt vett til å holde seg litt i form. Snudde han litt på hodet kunne han se bakenden hennes stryke kjøkkenveggene.
- Du må klare deg selv i helgen, fattern trenger meg til å møte en klient i Trondheim. Svær sak i dagligvare-bisnissen. Hanne sa det med en beklagende tone. Gjert fikk et hosteanfall som han svelget unna. En truende men samtidig deilig følelse spredte seg ut fra magen. Følelsen av å ha bestemt seg for å gjøre noe som ikke er lov.
Barn får så lett nye venner
Trenger sårt et lag maling, tenkte Beate da hun krysset veien og gikk opp mot barnehagen for å hente minstemann. De andre barna var sikkert allerede hentet, bare ikke han sto og frøs alene. Men hvem var det som sto og passet ham, en mann? Beate var nesten sikker på at kun kvinner jobbet her. Bare de ikke gjør balletdanser av ham brukte Thomas å si.
- Mamma , jeg har truffet en kompis av deg. Han sier du er verdens beste mamma. Beate ble helt målløs. Her sto han i egen person. Det gråstenkte håret kjemmet kjekt til siden og de trygge øynene. - God dag Daniel, fikk hun sagt til slutt. Hva gjør du her?
- Jeg måtte bare se deg igjen.
- Du vet jeg ikke kan. Det blir bare problemer. Beate tok minstemann i hånden og snudde seg for å gå.
- Beate, vær så snill. Ta hvertfall dette. Han trakk fram et brev fra innerlomma. Beate ble stående et øyeblikk, grep brevet og hastet ned mot bilen med barnet under armen.
Skrevet av
Jørn Aaen