Hopp til innhold

Jonas Gahr Støre er usikker på om 22. juli har forandret oss for alltid

På vei ut av premieren på Utøya-filmen forteller Aps leder at en overlevende senest forrige uke fikk en e-post om at det var synd Breivik bommet på ham.

Det er viktig å huske at 22. juli er en massiv europeisk historie om høyreekstrem terror mot et demokrati, sier Jonas Gahr Støre etter å ha sett filmen «Utøya 22. juli».

SE VIDEO: – Det er viktig å huske at 22. juli er en massiv europeisk historie om høyreekstrem terror mot et demokrati, sier Jonas Gahr Støre etter å ha sett filmen «Utøya 22. juli».

Lørdag hadde Erik Poppes film «Utøya: 22. juli» førpremiere i Oslo. Jonas Gahr Støre, leder i Arbeiderpartiet, er ikke sikker på at 22. juli har forandret oss for alltid.

Senest forrige uke var det en av de overlevende fra Utøya som fikk en e-post om at var synd Breivik bommet på han. Så filmens undertekst om at dette skal ha forandret oss for alltid, det er jeg ikke sikker på, sier Gahr Støre.

Gahr Støre sier filmen er viktig for å minne oss på at det var politisk drama som utspilte seg. Han mener vi ofte uttaler i politiske debatter at vi skal være glade vi ikke har terror i Norge, men at det er viktig å huske på at dette var et massivt terrorangrep mot demokratiet.

– 22. juli er en massiv europeisk historie om høyreekstrem terror mot demokratiet, og sosialdemokratiet. Det var et politisk attentat mot Arbeiderpartiet og jeg tror vi fortsatt som bevegelse skal ta oss tid til å fordøye hvor massivt det var.

En brutal film om en brutal hendelse

Eskil Pedersen har tilbrakt flere somre på Utøya og er selv overlevende fra terrorangrepet 22. juli. Det å skulle se en film som omhandler det som skjedde, er tøft, sier han.

– Det ser ut som Utøya og det er gjort veldig realistisk. Hva jeg tenker om filmen må jeg fordøye, men det er en veldig brutal film, sier han.

Den tidligere AUF-lederen var lenge usikker på om han skulle se filmen. Pedersen mener film er et kraftfullt medium og sier filmen forteller om noe av det vondeste som har skjedd i Norge.

Eskild Pedersen

VAR USIKKER: Tidligere AUF-leder Eskild Pedersen var usikker på om han ville se filmen i dag.

Foto: Arild Sandsvik / NRK

– Det føles som at man er tilbake når man ser den, sier han.

Visningen i kveld var en lukket førpremiere for medvirkende og inviterte. Spillefilmen er basert på terrorangrepet på Utøya 22. juli 2011. Handlingen i filmen er fiksjon, og man følger 18 år gamle Kaia, spilt av Andrea Berntzen.

Filmen starter 14 minutter før de første skuddene går – de resterende 72 minuttene er spilt inn som en sammenhengende scene.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober