Historien om den lamme rikmannen Will som ikke lenger vil leve, og arbeiderklassejenta Louisa som blir hans assistent, har solgt over 600.000 eksemplarer her hjemme. Fra onsdag kan du se historien deres på kino.
– Jeg har sett filmen fire ganger og grått hver gang, sier suksessforfatteren bak romanen Jojo Moyes.
Inspirert av egen familie
– Jeg håper folk som ser denne filmen kanskje tenker litt ekstra over hvor raskt vi ofte dømmer folk for deres handlinger uten å kjenne hele historien. Du skjønner det først når du selv er i samme situasjon, sier Moyes til NRK.
Ideen til somanen kom en dag forfatteren hørte en reportasje på radio. Samtidig opplevde hun at noen i hennes egen familiene ble pleietrengende og trengte oppfølging og hjelp gjennom hele døgnet.
– Da jeg skrev den tenkte jeg: Du har bare ett liv og du må bare gjøre så mye du kan ut av det. De tingene du angrer på i livet er det du ikke gjorde og ikke det du gjorde.
– Fantastiske skuespillere
Her i Norge har filmatiseringen av den populære romanen fått blandede kritikker. Mens Filmpolitiets anmelder Andreas Hadsel Opsvik kaller filmen «full av klisjeer», og gir terningkast tre, kaster VGs Jonas Selås en femmer og skriver «Dette er til å elske».
Forfatteren selv er ingenting annet enn fornøyd når NRK møter henne.
– Skuespillerne gjør en fantastisk jobb. Karakterene i filmen er akkurat som de er i mitt eget hode. Jeg blir helt oppslukt og glemmer at jeg eksisterer når jeg ser filmen.
Ut mot sosiale medier
Etter ni romaner kom «Et helt halvt år» i 2011. Den ble Moyes store gjennombrudd. I løpet av sin karriere har hun mottatt prisen for årets kjærlighetsroman to ganger.
Den britiske suksessforfatteren tror ikke bøkene hadde vært til hvis sosiale medier som Facebook, Twitter og Instagram hadde eksistert da hun begynte å skrive.
– Med sosiale medier klarer du ikke konsentrere deg om én ting lenge. Når jeg skriver bruker jeg faktisk en egen programvare for ikke å bli distrahert av det som skjer på sosiale medier.
Forfatteren er bekymret over at mange bruker mye tid foran skjermen.
– På sosiale medier dømmer vi folk raskt. Dessuten foregår det en slags dehumanisering gjennom sosiale medier. Vi snakker ikke ansikt til ansikt lengre. Jeg mener det er viktig også å møte hverandre ansikt til ansikt, for da behandler vi hverandre bedre, sier Moyes.