Espen Aspaas og Per Kristian Skalstad. Foto: Plateomslag.
Espen Aspaas og Per Kristian Skalstad, to av våre yngre, men godt etablerte musikere, faller nemlig ikke for fristelsen til å hjelpe Halvorsens små karakterstykker til å bli noe mer enn de er, nemlig fine melodier, elegant harmonisert - sånn passe innsmigrende. Dette er ikke veldig utfordrende eller eksistensielt dyptpløyende, men rett og slett vakkert og sjarmerende.
Hvis musikerne hadde lagt for mye i foredraget, lagt på for mye trykk og spilt med mer vibrato og større pianoklang, kunne dette lett bikket over i det søtladne.
Halvorsens fiolin
Produksjonsselskapet Lindberg Lyd gjør en klangmessig toppjobb. Musikken klinger nært, men i rommet, uten å bli overdrevent katedralaktig.
Fin lyd skyldes nok også at Skalstad spiller på Johan Halvorsens egen fiolin - en italiensk av merket Rogeri som man daterer til 1699. Den unge Johan Halvorsen fikk fiolinen av en rik russer i St. Petersburg der han gjorde furore i 1890-årene. Fiolinen har en mørk fin klang - men krever selvsagt at utøveren gjør jobben. Skalstad spiller rent, sikkert og med fint avrundede fraser.
Luftig klaver
Også pianist Tor Espen Aspaas har draget på klaverstemmen, han har en lett labb, uten å bli overflatisk. Han er kraftig i trykket der han må, men gir luft slik at musikken lever selv.
"Elegi" er det siste enkeltstykket på platen, og selv om tittelen betyr klagesang, gjør gutta rett i å spille dette mer som en ettertenksom bagatell fra en litt fjern fortid. En fortid som fortsatt tåler at vi beskjeftiger oss med i dag.
Kulturnytt, NRK P2, torsdag 8. januar 2004.