Joan Miró: Kunstens gartner, Henie Onstad Kunstsenter, Høvikodden, til 10.oktober 2010.
Henie Onstad Kunstsenter åpner nå sommerens store utstilling med den store spanske kunstneren Joan Miró, som regnes som en av surrealismens viktigste skikkelser. Enten hans medium har vært maleri, tegning, skulptur eller keramikk har han gjennom hele sitt kunstnerskap latt seg inspirere av barnetegningens bisarre, umiddelbare og naive uttrykk. Hans bilder og skulpturer er gjerne preget av organiske former, klare kontraster og sterke farger.
Alderdomsarbeider
Utstillingen favner drøyt hundre arbeider, og er viet kunstnerens mindre eksponerte, men svært spennende alderdomsverker fra han var 70 til han nærmet seg de 90. Utstillingen fokuserer spesielt på skulptur siden det var det Miro primært jobbet med i denne fasen.
På store røde, blå, grønne eller gule podier finner vi de ulike bisarre og ondskapsmuntre skulpturene. De fleste er satt sammen av avstøpninger av ulike fundne objekter som tilhører vidt forskjellige forestillingsverdner. I “Kvinne og fugl” fra 1967, har han plassert en slags hagerive på toppen av en kasse. Ett øyeblikk ser riven ut som en vennlig vinkende hånd, mens den det neste øyeblikket fremstår som et truende våpen hevet til slag. Og denne dobbeltheten er svært karakteristisk for Miros prosjekt. Bakenfor den sensuelle og humoristiske formleken, aner vi mørke understrømmer.
Abstraksjon med realistiske detaljer
I mange arbeidene finner vi denne typen sammenstillinger av objekter, som sammen skaper et stilisert bilde av noe som kan tolkes som en menneskelig skikkelse. I mange av skulpturene vokser det plutselig ut av det halvabstrakte uttrykket uhyggelige realistiske detaljer, som i “Kvinne” fra 1967, der vi finner en detaljert skildret fot i naturlig størrelse, og en langfinrgret realistisk hånd. Dette ubekvemme, og nærmest påtrengende fysiske nærværet bryter inn, og skaper en ambivalens i den tilsynelatende ubekymrede, abstrakte formleken.
Estetisk organisering
Det er ingen tematisk eller kronologisk rekkefølge på verkene, de er ganske enkelt organisert utfra estetiske kritiserer. Dette er et svært vellykket grep siden formen, og selve uttrykket spiller den aller viktigste rollen i Miros kunst.
De mektige organisk formede podiene er også, overraskende vellykket. Man kunne tenke seg at det ville bli for mye av det gode, men formene og fargene feller seg inn i kunstnerens frodige univers på en smakfull måte, og danner en vakker og passende ramme rundt hans arbeider.
Inspirende opplevelse
Utstillingen på Høvikodden er en meget sterk og inspirererende opplevelse, som egner seg for alle, ikke minst vil utstillingen ha en appell også til barna.