For lite eksperimentelt

Alt sitter: Gode skuespillerprestasjoner, god timing, spennende setting og scenografi. Men det er likevel noe som mangler i Jo Strømgren Kompanis eksperiment.

Jo Strømgren Kompani: «Eksperimentet»

Jo Strømgren Kompani: «Eksperimentet» hadde norgespremiere under Festspillene i Bergen

Foto: Knut Bry

Etter godt og vel ti år er Jo Strømgren Kompani blitt ettertraktet på europeiske danse- og teaterscener. Med suksessoppskriften nonsensspråk, absurd humor og godt fysisk spill blandet med aktuell tematikk har de høstet gode kritikker både ute og hjemme.

«Eksperimentet» hadde premiere i Rakvere i Estland 3. mai, og har siden blitt vist i resten av Baltikum, Polen, Russland og Hviterussland før norgespremieren under Festspillene i Bergen.

Bedrøvelige mennesker

I form ligner «Eksperimentet» mange av Strømgrens tidligere oppsetninger: Storpolitisk tematikk spilles ut innenfor et univers bestående av en liten gruppe mennesker i et avgrenset rom. Språket er kaudervelsk, altså tullespråk, og det er med på å gjøre stykkene universelle og samtidig underholdende.

Eksperimentet kan nok karakteriseres som noe mørkere enn for eksempel «Selskapet», «Departementet», «Klosteret» og «Hospitalet». Den bedrøvelige menneskelige oppførselen er ikke mindre bedrøvelig enn før.

Jo Strømgren Kompani: «Eksperimentet»

«Eksperimentet» kunne vært mer eksperimentelt, mener anmelder.

Foto: Knut Bry

Fire kvinner (Ingrid Bolsø Berdal, Ulla Marie Broch, Hanne Gjerstad Henrichsen og Marte Stolp) har meldt seg frivillige som forskningsobjekter, kategori menneskeforsøk.

De fire forsøkskaninene er stengt inne i et grått, men samtidig relativt koselig laboratorium, de går i vanlige klær og har en hyggelig tone seg imellom. Hva forskningen går ut på, er mer usikkert.

I et hjørne står en høyttaler der det innimellom kommer beskjeder fra Kapitan, en autoritær forsøksleder kvinnene både frykter og respekterer.

Eksperiment fra øst

Første oppgave er å drikke fra en termos med et noe ubestemmelig innhold. Det gir stykket en god og frisk start, for de mest uventede ting skjer. Men det er de fire forsøkskvinnene som driver handlingen frem selv.

De trøster hverandre, baksnakker hverandre, hjelper hverandre og underholder hverandre helt til den fatale slutten. Fatalt er det også i begynnelsen, der en av kvinnene føder et barn som drepes og kastes i søpla. Derfra normaliserer situasjonen seg før den vender igjen mot slutten.

Stykket peker tydelig mot våre naboer i øst. Kaudervelsken er sterkt russiskinspirert, noe som også speiler seg i musikk, klær og stemning generelt.

De patriotiske forsøkskaninene ofres for fellesskapet, og selv om det tydelig er fire forskjellige og unike individer som frivillig har gått inn i laboratoriet, blir de små når forsøket skal avsluttes.

Jo Strømgren Kompani: «Eksperimentet»

Ingrid Bolsø Berdal i «Eksperimentet».

Foto: Knut Bry

Som forventet

Det er strømgrensk, og det er som forventet. Vi underholdes av gode skuespillere – slik Strømgrens skuespillere alltid er – timingen er god, de behersker det fysiske scenespråket som kreves i slike stykker, de overbeviser med nonsensspråket, de synger, de danser, de parodierer, de er hele tiden på. Så hva er det som mangler?

Mangelen består i en opplevelse av at de kunne gravd dypere, de kunne gått lengre, de kunne røsket og ristet enda mer enn de gjør.

Det er en god forestilling, den har det meste, og grepet med nonsensspråk fungerer perfekt, slik det alltid gjør. Men det kunne gjerne vært mer, dypere, alvorligere dimensjoner i stykket. Eller: Vært litt mindre som forventet. Eksperimentet kunne rett og slett vært litt mer eksperimentelt.

Jo Strømgren Kompani: «Eksperimentet», Festspillene i Bergen: Den nationale scene
Regi, manus, scenografi, koreografi: Jo Strømgren
Skuespillere: Ingrid Bolsø Berdal, Ulla Marie Broch, Hanne Gjerstad Henrichsen, Marte Stolp

Jo Strømgren Kompani: «Eksperimentet»

Fire kvinner som har meldt seg som forsøkskaniner, er utgangspunktet for forestillingens historie.

Foto: Knut Bry