Jens tok full regi på bryllupet

– Kristina hadde sett for seg et lite bryllup som var så enkelt som mulig, men jeg var fast bestemt på å gjøre det ordentlig når vi først skulle gifte oss, forteller Jens Edgar Haugen til NRK.no.

Han har alltid ønsket seg et stort bryllup, mens dette ikke har vært like viktig for Kristina Meyn Krogvold. Etter to felles barn og seks års samboerskap var det kanskje heller ikke så rart at bruden ønsket å tone ned festlighetene noe, men som tidligere bryllupsfotograf var Haugen godt kjent med hva som fantes av muligheter der ute.

– Samtidig gjorde denne erfaringen at jeg hadde et sterkt ønske om å ha en helt unik dag, der jeg ikke ville få følelsen av å ha opplevd det samme i noen andres bryllup, sier han.

Nett-TV: Se flere episoder av Jakten på Norge her

Les også: – Klart bryllupet må være litt storslått

Flere gifter seg

Paret er ikke de eneste som valgte å markere kjærligheten til hverandre med giftermål. I 2012 var det 24 300 inngåtte giftermål, en økning på 1200 fra året før. Hamar-paret var dessuten midt i «målgruppen» – gjennomsnittsalderen for førstegangsgifte i Norge i dag er på 31 år for kvinner og 34 år for menn. Til sammenligning var gjennomsnittsalderen på 1970-tallet 25 og 22 år.

Les også: Kirken vil ha slutt på ekstrembryllupene

Kristina og Jens hadde også bodd sammen i flere år og fått barn utenfor ekteskap. Vi trenger ikke gå mange tiår tilbake i tid før dette ble sett på som høyst upassende. Før kvinnefrigjøringen på 70-tallet var ekteskapet en slags forsørgerinstitusjon og ramme for familielivet. Nå som kvinner kan forsørge seg selv og det finnes andre sikkerhetsnett i samfunnet, har denne betydningen blitt mindre.

– Derfor kan man nok også si at forlovelsen har blitt mindre viktig i dag enn før. Frem til 1960- eller 70-tallet hadde den en langt mer høytidelig og formell betydning, som en forpliktelse eller garanti for ekteskap det ville vært nokså skandaløst å bryte, forteller historiker Morten Nordhagen Ottosen til NRK.no.

Langvarig forlovelse

Idag ser mange på en forlovelse som «et skritt videre» i forholdet uten at man har umiddelbare planer om å sette en bryllupsdato.

– Vi var forlovet en stund i forkant uten at noe skjedde. Så det endte med at jeg bestilte både kirken og gården der vi arrangerte bryllupsfesten, og ga det til henne i bursdagsgave, forteller Jens Haugen.

Men han nøyde seg ikke med dette. Som «primus motor» for bryllupsdagen gikk han raskt i gang med å ordne både lokale artister til vielsen og båtskyss fra kirken til festen. Til slutt hadde ikke Kristina så mange andre muligheter enn å gå med på en stor vielse.

– Jeg hadde vel egentlig ikke så mye valg heller da jeg fikk bryllupsdatoen i bursdagsgave. Men da vi fikk booket både Hamardomen, Skibladner og Hoel gård på samme dag, ble det jo en pakke ingen kan si nei til, sier hun til NRK.no.

– Selv om jeg er litt mer nøktern enn Jens, er det likevel en pikedrøm å kunne få en slik dag, innrømmer 31-åringen.

Les også: For stressa til å planlegge bryllupet?

(Artikkelen fortsetter under bildet)

Norske tvangsekteskap

I likhet med de fleste i vår generasjon, fikk paret velge hverandre helt uten foreldrenes innblanding. Det siste tiåret har det vært mye fokus på tvangsekteskap og arrangerte ekteskap i enkelte innvandrerkulturer, men heller ikke i Norge har det alltid vært tradisjon for å sette kjærligheten i forsetet ved valg av partner.

Frem til og med midten av 1900-tallet var det forventet at man giftet seg med noen fra det sosiale sjiktet man selv tilhørte, og selv da kunne strategiske hensyn som eiendom og makt spille inn.

– På 1800-tallet finner vi flere eksempler på det vi i dag vil kalle tvangsekteskap for å sikre at gårder, formuer og arv havnet i «riktige» hender. Vi har også fornuftsekteskap, som kan ses på som en mellomting mellom kjærlighet og tvang, forteller historiker Ottosen.

Les også: Brudens foreldre betaler mer

Drømmebryllupet

Etter flere dager med regn, våknet det kommende brudeparet til solskinn og glade gjester om morgenen lørdag 1. juni 2013. Bryllupsgjestene og brudeparet ankom Hoel gård allerede dagen før, og ble busset til Hamardomen i en rød, toetasjes London-buss.

Vel inne i den festpyntede domkirkeruinen fikk ingen av gjestene vite det videre programmet.

– Hele vielsen startet med en «flashmob». Et helt kor hadde satt seg ned på benkene sammen med gjestene og startet plutselig å synge, forteller brudgommen.

Les også: Slik holder du en god bryllupstale

Han hadde planlagt hele vielsen som en konsert, og flere lokale musikere og folkemusikere deltok. Da brudgom og brud var blitt mann og kone, gikk turen videre over en flomstor Mjøsa med hjuldamperen Skibladner og hundre bryllupsgjester. Til tonene av trekkspillmusikk vandret de i samlet flokk opp alleen til Hoel gård der middagen og festen pågikk helt inn til morgengry.

– Det var en ordentlig drømmedag. Vi hadde flaks med været, vannet var blikkstille og gjestene i godt humør. Det var et minne for livet, sier Jens Haugen.

Paret frykter heller ikke å glemme høydepunktene med det første.

– Omtrent alle i familien er fotografer, så dagen er vel dokumentert, humrer 36-åringen, som selv er kåret til Årets fotograf fire år på rad. Kona Kristina er datter av fotografen Morten Krogvold.

Flere bilder fra bryllupsdagen kan du se i bildegalleriet som ligger øverst i artikkelen.

Les også: Nedstemt når bryllupet er over?

4 av 10 skiller seg

Selv om ekteskapstallene øker, er det fortsatt en stor sjanse for at mange opplever at de onde dagene overskygger de gode. I 2012 ble 10 000 par skilt, og 11 000 ektepar tok ut separasjon. Ifølge SSB betyr dette at 40 prosent av alle giftermål kommer til å ende i skilsmisse, hvis mønsteret holder seg.

Les også: – Det blir vår aller lykkeligste dag

Det skremte imidlertid ikke Jens Haugen og Kristina Meyn Krogvold, som nå er godt forbi hvetebrødsdagene etter bryllupet i fjor sommer.

– Jeg tror folk i dag gifter seg for romantikkens skyld, og ikke nødvendigvis av praktiske årsaker. Mange ønsker å ha en dag for å feire kjærligheten, og vise resten av verden at de elsker hverandre, sier han.

– Dessuten har vi allerede barn sammen, og jeg vil si at det er en større tillitserklæring å gi til hverandre enn det å gifte seg, legger han til.

Skylder på likestilling

Ifølge forskere ved Umeå universitet i Sverige, må velferdsstaten ta «skylden» for den dramatiske økningen i antall skilsmisser siden 1970-tallet. I 1960 endte 9,5 prosent av alle ekteskap i skilsmisse. Toppåret var 2004, da antydet skilsmissemønsteret at hele 50,4 prosent av ekteskapene ville ende med brudd.

Les også: Begge parter taper like mye på samlivsbrudd

– Den utjevningen av inntekt som har skjedd mellom både sosiale klasser og mellom kjønnene på 1900-tallet, har bidratt til å gjøre skilsmisser til et reelt alternativ for alle, uttalte forsker Glenn Sandström til forskning.no.

Likestilling og sosial rettferdighet har nemlig gjort det enklere å klare seg som eneforsørger eller enslig kvinne.

Les også: Hva gjør deg mest stolt over å være nordmann? Si din mening og delta i Jakten på Norges uhøytidelige kåring her!

Urealistisk syn på hverdagen

Samlivsterapeut og psykolog Andreas Løes Narum tror likevel ikke at dagens ektepar gir for lett opp, selv om nesten fire av ti par velger å gå hver til sitt.

– Folk flest kjemper lenge for forholdet, det er ingen enkel avgjørelse å gå fra hverandre. Men jeg tror at mange gjør litt for dårlig forarbeid før de går inn i en langvarig relasjon. De kjenner hverandre ikke så godt som de burde, sier han til NRK.no.

Noen kan også ha et urealistisk syn på hva som er mulig å få ut av hverdagen. Det viser seg ofte at Hollywood-hverdager ikke er noe som opptrer hver uke.

Les også: Skilsmisser smitter

– Man kan ikke både gjøre alt man vil, ha flere hobbyer, kjøre barna alle steder og få tid til hverandre. Mange opplever at de får bedre tid til seg selv hvis de skilles og deler foreldreansvaret 50/50, men det er en egoistisk løsning. Mange er rett og slett nødt til å senke ambisjonene innenfor noen av livet områder for å få forholdet til å fungere, mener Narum.

21 500 barn under 18 år opplevde i 2012 at foreldre tok ut separasjon eller skilsmisse.

Les også: Pengekrangling øker risikoen for skilsmisse

Historiske skilsmisser

Skilsmisse er selvfølgelig ikke et nytt fenomen. Selv i middelalderen var det ifølge Morten Nordhagen Ottosen fullt mulig å skille seg på visse grunnlag, som for eksempel vold og utroskap.

Den danske prinsen Christian Frederik hadde også en skilsmisse bak seg før han kom til Norge i 1813 og gjorde kort karriere som landets konge året etter. Faktisk var skilsmissetallene blant høytlønnede på begynnelsen av 1900-tallet like høye som de er blant den allmenne befolkningen i dag.

– Jeg vil nok ikke uten videre si at skilsmisser var mer moralsk akseptert i øvre samfunnslag på 1800- og 1900-tallet, men kvinner fra velstående familier hadde gjerne bedre økonomiske kår til å klare seg etter en skilsmisse, forklarer Ottosen.

I dokumentarserien Jakten på Norge som sendes på NRK1 søndag kveld, tar de blant annet opp temaene arrangerte ekteskap og giftermål mellom søskenbarn i et norsk samfunn som ikke ligger altfor langt tilbake i tid. Du kan også se glimt fra Kristina Meyn Krogvold og Jens Edgar Haugens store dag.