Lily Bandehy
Jeg kommer fra Iran
Kulturbro 2003
Bearbeidet av Thorborg Rebolledo Meisingset
"Prestene har vært så flinke til å beskrive helvete, at man skulle tro de hadde bygd det selv."
Slik karakteriserer Lily Bandehy det iranske presteskapet i boken "Jeg kommer fra Iran". Den byr på en romantiserende oppvekstskildring, en dramatisk flukt fra hjemlandet, og et møte med kulde og fremmedfrykt i Norge. Boken er både en selvbiografi, en reportasjebok og et samfunnskritisk essay.
Respekt for menneskerettigheter
Lily Bandehy har bodd i Norge de siste 14 årene. Hun kom til landet som flyktning fra Iran, etter å ha arbeidet mot det undertrykkende regimet i flere år. Som sin landsmanninne, nobelprismottaker Shirin Ebadi mener Lily Bandehy at det ikke er noe som hindrer en god muslim i å respektere menneskerettighetene. Kvinneundertrykkelse er ikke identisk med islam, sier hun, undertrykkelsen er et maktmisbruk og en forvrengning av Koranens lære.
Sårt og oppriktig
"Jeg kommer fra Iran" bringer ingen store politiske analyser, men derimot dyrekjøpt erfaring. Bandehy forteller om kjærligheten til forståelsesfulle foreldre, men også om storebrors maktovergrep, om tvangsekteskapet som femtenåring, luksusliv i Teheran, ensomhet etter flukten til Norge, og hun forteller om en liten gutt som helst ikke vil leve mer, fordi han blir mobbet på den norske skolen.
Svart-hvitt
Teksten bærer preg av å være skrevet med et voldomt følelsesmessig engasjement. Historiene kommer litt hulter til bulter, kanskje er det for mange gjentakelser. Og om Bandehy selv kritiserer nordmenns fordommer mot utlendinger, må det norske samfunnet tåle generaliseringer om følelseskulde og omsorgssvikt fra hennes side. Men nettopp engasjementet gjør boken sterk, levende og viktig. Dette er Bandehys personlige erfaringer. De kan mang en nordmann ha godt av å lese. Når fikk du en iransk kvinnes livshistorie sist?
Anne Cathrine Straume
Kulturnytt, NRK P2, 17. desember 2003