Terje Johanssen
Jeg går omkring
Gyldendal 2003
I tillegg har han humor, konstaterer vår poesikritiker Tom Egil Hverven. Følgende dikt er et eksempel på Johansens filosofiske selvironi:
SJELEN FÅR EN dyp klang av metall
når den banker på stillhet og ber om musikk.
Jeg kjører gjennom Oppland, forbi
bilkirkegårder og sagbruk, og kaster
et nøysomt blikk på fedrelandet.
Et liv uten sorg er et fjell uten skyer,
tenker jeg, og er filosofisk.
Er universet tomt? Hvem bryr seg -
Det er en stein som kastes
ut over sjøen, en flat stein
som til slutt synker ned.
Det uendelig forsvinner inn
i det uendelige, ringer i en sjø.
En grevling graver ut et jordvepsebol,
en katt jakter på en trost, uendelig.
Slik går det for seg, i dikt etter dikt i Terje Johanssens samling, som karakteristisk nok heter "Jeg går omkring". Nesten alle diktene er like lange, og mange av dem formidler inntrykk fra små reiser, som denne bilturen gjennom Oppland.
Et steinsprett ut av diktet
Terje Johanssen (Foto: Gyldendal)
Ofte er vandringen eller kjøringen bare et påskudd, før dikterjeget stopper opp. Her er han filosofisk, sier han, med setningen "Et liv uten sorg er et fjell uten skyer". Etter å ha spurt, kanskje litt sorgfylt, om universet er tomt, skyter diktet igjen fart, ut over sjøen, i form av en flat stein som slynges ut over vannspeilet, en steinsprett.
Universet som en stein som spretter i vannspeilet? Det er et vakkert bilde som presser sammen endelig og uendelig, det enestående og gjentakelsen. Den flate steinen spretter utover mot sin egen forsvinning, idet den stopper opp og synker gjennom vannflaten.
Tingene forandrer seg
Det kjente blir rart og det rare kjent, når man går omkring med Terje Johanssen. Nettopp dette er et kjennetegn på god litteratur, at "tingene forandrer seg", som Johanssen skriver et sted. Det tilsynelatende meningsløse får mening, og det som er altfor fullt av mening, tappes for å kunne fylles med noe nytt, noe annet.
Slik sett finnes en generøs form for sirkelgang i denne samlingen, som også ligger i det siste ordet i tittelen: "Jeg går omkring". Jeg har vært lenge i Terje Johanssens univers, og kunne gjerne blitt der lenger.
Av Tom Egil Hverven
Kulturnytt, NRK P2