NRK Meny
Normal

Jeg er like glad sa gutten

Chet Baker: Holdt fast på det ene: Musikken. Alt annet fikk fare, men han var ikke glad, naturligvis. Det han gjorde var å manne seg opp, tørke tårene i sjelen, bite tennene sammen og gå på på nytt. Jeg vet ikke hvorfor, men tittelen på Agnar Mykles novellesamling fra 1952 – Jeg er like glad sa gutten, dukker fram i bevisstheten mens jeg arbeider med Chet Baker og Sokrates sine siste dager. De fortstetter innsatsen på hvert sitt felt – uten tanke på annet enn musikken og filosofien. – Intet ondt vederfares en god mann, sa Sokrates.Hvis det er riktig som filosofene sier har vi mennesker bare begrenset kontroll over våre omgivelser. Vi behersker ikke hverandre, naturen eller samfunnet. Snarere tvert i mot. Og vi blir overrasket og kanskje skuffet når vi erfarer at samfunnet, naturen og våre nærmeste opererer på egenhånd – helt uten omtanke for oss. Hva skal vi gjøre når vi innser at vi er prisgitt livets humpete landevei på permanent basis?

Hør: Studio Sokrates om Chet Baker og Sokrates forsvarstale, 3 jan 03

Kjenn deg selv

sa Sokrates. Han må ha vært klar over at vi ikke har full kontroll med våre omgivelser – og at det kan gå fryktelig galt dersom vi har falsk bevissthet om oss selv – at vi handler som om vi kan forutse konsekvensene av våre handlinger. Først når vi vender tanken mot oss selv ser vi at vi er feilbarlige – og denne bevisstheten om egen feilbarlighet må det være Sokrates vil lede oppmerksomheten vår mot når han sier ’kjenn deg selv’.

Det blir alltid vanskelig for Sokrates sine samtalepartnere fordi de påstår at de vet noe de egentlig ikke vet. Spørreteknikken Sokrates er kjent for bringer på det rene at den han samtaler med tar for mye for gitt. Forutsetter en mye større kontroll med omgivelsene enn det som faktisk er tilfellet. Derfor blir vi som leser Platons dialoger litt klokere på oss selv og verden – fordi vi lærer av samtalene Sokrates fører. Det betyr ikke at Sokrates var feilfri – men det betyr at han holdt fast på et bestemt perspektiv på tilværelsen: Jeg vet at jeg intet vet.

Vagabond

Sokrates var en vagabond, en omstreifer av en filosof som ga seg i prat med alle han møtte. Generaler, snekkere, skipsbyggere, lærere,

Intet ondt vederfares en god mann. Du kan ikke svare på urett med mer urett. Sokrates gikk overbevist i døden

politikere, sjøfolk, kokker, smeder, slaver. Sokrates viser oss at alle kan – ved egen hjelp – filosofere. I dette ligner Chet Baker på Sokrates. Chet holdt fast ved det ene – Musikken.

En kveld spiller han med Hilversum Radiosymfoniorkester, neste dag sitter han på kneipe og spiller med en bassist og en pianist han ikke kjenner navnene på. Så leier han en sportsbil og kjører hundre og femti mil til neste gig – der han heller ikke kjenner musikerne eller kneipene. Slik levde han hele livet – fra spillejobb til spillejobb. Som om han hadde inngått en pakt med djevelen om å spille, uansett hva som skjer.

Who cares

er overskrifta på siste kapittel i Jan de Valks biografi: Chet Baker: His Life and Music. De siste årene av livet sitt arbeidet Chet nesten uavbrutt med turneer og konserter. Samtidig var han langt nede på grunn av sitt narkotikamisbruk.

Bruce Weber arbeidet med opptak til en film om Chet: Let's get Lost, og ennå må det ha vært lønnsomt for en amerikansk jazzmusiker å bevege seg omkring i Europa uten fast bopel. Ingen kemner fikk noensinne greie på hvor mange penger Chet tjente. Men det var mange.

Selv bare lo han da en nederlandsk impressario påpekte at han hadde tjent flere millioner kroner i løpet av et par år. På Prins Hendrik Hotel i Amsterdam, rom C 20 var døren låst fra innsiden. Ingen tegn på at senga hans var brukt. På gulvet: Trompetkassa med instrument og noen papirer. På skrivebordet – et anselig kvantum kokain og heroin.

Chet hadde planlagt å ta en dose til, senere på kvelden. Før han kom så langt hadde han tatt av seg skoene, brettet opp ermene på skjorta og lagt det han hadde igjen av kontanter på nattbordet. Det var tretti dollar. Han må ha satt sin Speedball, en blanding av kokain og heroin – sparket av seg skoene og brettet opp skjortermene. Barbent, som Sokrates – satte han seg i vinduskarmen - og falt. Det var fredag den 13. mai, 1988.

Musikken

1: Tittel : HURRY

Kompon. : CARPENTER, RICHARD + BRUCE

Utøver : BAKER, CHET (USA) - QUINTET

Prod. : CARPENTER, RICHARD

Genre : JAZZ

Besetn. : TROMPET FLYGELHORN + INSTR

Innspilt: 196508 Utgitt: 1965 Spor: 0001 Tid: 0450

Platetit: COOL BURNIN' WITH THE CHET BAKER QUINTET

Merke-nr: PRESTIGE PR20 7496-2

Medium : CD Antall: 1 Epoke: 1960

2: Tittel : YOU CAN'T GO HOME AGAIN

Kompon. : SEBESKY, DON

Utøver : BAKER, CHET (USA) (TROMPET) + GRAILLER, MICHEL (KLAVER) +

FRA, RICARDO del (BASS)

Genre : JAZZ (SLOW)

Besetn. : TRIO: TROMPET + KLAVER + BASS

Innspilt: 198606 Utgitt: ? Spor: 0008 Tid: 0801

Platetit: LOVE FOR SALE

Merke-nr: JAZZDOOR JD 12118

Medium : CD Antall: 1

Studio Sokratesom Chet Baker og Sokrates forsvarstale, 4. januar, 2003