NRK Meny
Normal

Nalen - Jazzlaboratoriet i Regeringsgatan

«Nalen» i Regeringsgatan 74 var et snedig sted.
Høy moralstandard og alkoholfritt, med to scener der «djevelens musikk», jazz – drønnet i veggene sju kvelder i uka.

Nalenhuset, Regeringsgatan 74
Foto: Nalen konsert og konferanse, Stockholm

Hør: Jazz og filosofi i Stockholm del 3. 26.09.2009

Se: Video: Jazz og filosofi i Stockholm del 3 26.09.2009

Lysbilder: Jazz og filosofi i Stockholm 2009

«Folkligt, festligt och fullspikad»
714 personer fikk plass innenfor dørene på Nalen, eller «Nationalen» som klubben egentlig het. Gitaristen Rune Gustafsson: «Jag minns en annan skylt i entréhallen, den från brannmyndigheterna. *I denna lokal får samtidig vistas maximalt 714 personer’, jag mins siffran, lustig nog. – Men i bland var det säkert 1200 pers därinne – och nödutgångarna var klart bristfällige»

Og publikum, hvem var de? Ungdom fra landsbygda. Stockholmsungdommen var der også, naturligvis, men Nalen var stedet der ungdom fra bygda tilpasset seg storbylivet. Der kom «pojker från Pellemalla og flickor från Norreträsk». I klesdrakt og oppførsel prøvde de å ligne mest mulig på hovedstadsungdommen – men for en våken observatør, (f. eks en jazzmusiker) var det ingen tvil om at en stor del av publikum var villfarne og desorienterte bondeungdommer.

Publikum på Nalen i Stockholm, foto Peter Gullers, 1961
Foto: Peter Gullers, 1961

Publikum kom fra landsbygda og lærte å bli «comme il faut» og bymennesker. For to femti fikk man en svingom, en kopp kaffe og en muffins - og Sveriges fremste jazzmusikere.

Jazz og sockerdrycka
En avisannonse fra 1960 viser at det kostet to kroner og femti øre å komme inn på Nalen. For den prisen fikk man en kopp kaffe og et kakestykke. En flaske lettøl kostet en krone og femti øre og en flaske alkoholfri «Champagnevin» seks kroner. Men så visste publikum at de fikk dansemusikk fra landets fremste jazzmusikere

Innehaveren, Topsy Lindblom forlangte «musikk non stop» og tok tiden på pausene mellom låtene med stoppeklokke. Seks sekunder mellom hver melodi var maks. Publikum betalte for underholdning, ikke for pauser. Aldersgrensen var 16 år men flesteparten av de besøkende var i 20årene.

Jazzlaboratorium
Bygdeungdom, rotekte stockholmere og musikere huserte sammen på Nalen. Trompetisten Jan Allan forteller: «När jag var ny i Noréns band var det förstås litet specielt att ha Dompans (Arne Domnérus) musiker i lokalen när vi spelade på Nalen. Där stod killarna som hade tio års proffserfarenhet och lyssnade på en nybörjare som jag. Man fikk vära varsom om sitt uttryck…»

Det ble ofte jamsession, særlig når Nalen fikk besøk av amerikanske stjernemusikere, og slik sett forsvarer Nalen sitt renommé som jazzlaboratorium. Et laboratorium for bygdeungdom, for jazzmusikere og for Sveriges Radio som kringkastet konserter fra Nalens to scener under overskrifta «Efter balen på Nalen»

Slutten
I april 1967 var det slutt på Nalen-epoken. Rocken hadde overtatt og søndag 23. april avsluttet «Tages» og «Lee Kings», egentlig uvitende om hva Nalen hadde betydd for svensk musikkliv. Bandet avsluttet konserten med å gå løs på scenegulvet med øks. Regeringsgatan 74 var bare en gammel kåk som skulle rives likevel.

Men Nalen og Regeringsgatan 74 ble ikke revet, og eksisterer fortsatt, både som « Nalen Konferens » og « Jazz Corner ». Studio Sokrates skylder innehaverne takk for utlån av bilder til ukens nettsider.

Musikken

1: Yesterdays (Lee Konitz / Bengt Hallberg)

2: Dannys Dream (Lars Gullin / Rolf Berg / Georg Riedel)