Hopp til innhold

På leting etter Tangojazz

Jazzklubben har gått i Astor Piazzollas fotspor i Buenos Aires på leting etter jazzplater.

Astor Piazzolla skapte ”nuevo tango” med sterke elementer fra jazz

Denne enorme byen med over 13 millioner innbyggere svever ennå i en drømmetilstand og har ikke riktig bestemt seg for om den er en europeisk storby fra 1930 eller en sør amerikansk gryte anno 2010. Og musikken er lik byen der den oppsto, i skjæringspunktet mellom sine sterke europeiske tradisjoner og latinamerikanske røtter.

Gato & Chivo
Lenge før den argentinske tenorsaksofonisten Leandro ”Gato” Barbieri fikk internasjonal oppmerksomhet, var han en stjerne i Buenos Aires’ jazzmiljø på 50-tallet. Barbieri ga ut sitt første album ”Menorama” allerede i 1960 og var fast saksofonist i Lalo Schifrins orkester og bassisten Jorge Lopez Ruiz’ kvintett.
En annen stor tenorsaksofonist fra Argentina, men ikke på langt nær så kjent, er Horacio ”Chivo” Borraro. Han startet sammen med musikervenner den kjente jazzklubben med det megetsigende navnet ”Bop Club Argentino”. I 1959 byttet han instrument, fra klarinett til saksofon, da man ifølge ham selv ikke kunne høre klarinetter i jamsessions eller ”pizzas” som de heter på argentinsk jazzslang. Chivo ble den ledende saksofonisten i Buenos Aires i nesten 20 år, men fikk dessverre aldri det internasjonale gjennombruddet som Barbieri, Lalo Schiffrin eller Dino Saluzzi gjorde.


Tangojazz
Det er umulig å holde seg unna tango om man befinner seg i Buenos Aires. Tangoen var opprinnelig dansemusikk fremført live på barer, men utover på 30-tallet ble den hele Argentinas populærmusikk med fokus på lyriske sangtekster fremført av stjerner som Carlos Gardel og Robert Goyeche. Utover 50-tallet utviklet en ny form for tango seg som skulle revolusjonere tangoen. Komponisten Astor Piazzolla hadde i mange år prøvd å finne sin stemme innen moderne komposisjon. Da han studerte i Paris under den kjente pedagogen Natalie Boulanger, ble han sendt rett hjem til Argentina med følgende beskjed: ”Om du vil finne din egen stemme så bruk bakgrunnen din som tangomusiker”. Piazzolla skapte ”nuevo tango” som blandet elementer fra klassisk musikk, jazz og tango og flyttet tango fra dansehallen inn i konsertsalen. Det mest kjente tangojazz-albumet til Piazzolla ble til i 1974 da Piazzolla og hans italienske musikere møtte den amerikanske baryton saksofonisten Gerry Mulligan i Mondial Studioet i Milan. Resultatet ble platen ”Reuniòn Cumbre” som ennå står som hovedeksempelet på tangojazz i Piazzollas katalog.


Argentinsk fusion
70-tallet innledet også en ny gullalder for argentinsk rock, hvor jazz og rockemusikere i Buenos Aires jobbet sammen om å skape sjangeren Rock Nacional; rock med argentinske tekster. Også flere jazzmusikere i Buenos Aires ble inspirert av den argentinske rockens enorme nedslagsfelt og beveget seg inn i jazzrocken og det elektriske lydbildet til Miles Davis og Weather Report. I en fire dagers session i det kjente studioet Ion i 1972, samlet 6 argentinske og 2 uruguaiske musikere seg under ledelse av trommeslageren, Carlos 'Pocho' Lapouble. Med i studio han blant annet de to bassistene Lopez Ruiz og Jorge González, pianisten Fernando Gelbard samt den unge rockegitaristen Héctor Starc. Resultatet ble en av Argentinas fineste fusion plater, Jazzband De Free sitt album ”Ego”.

Kulturstrøm

  • Sangtekster har blitt enklere, mer repeterende, aggressive og selvopptatte

    Et team av europeiske forskere har analyserte ordene i mer enn 12.000 engelskspråklige sanger, på tvers av sjangrene rap, country, pop, R&B og rock fra 1980 til 2020.

    Ifølge studien, som ble publiser torsdag, har sangtekster blitt enklere og mer repeterende. Tekstene har også blitt mer aggressive og selvopptatte i løpet av de siste 40 årene, skriver The Guardian.

    En av forskerne bak studien, Eva Zangerle, understreker at sangtekster kan være et «speil av samfunnet», som gjenspeiler hvordan en kulturs verdier, følelser og opptatthet endrer seg over tid. Studien trakk ikke frem hvilke artister funnene gjaldt.

    Sangtekster
    Foto: AP
  • Harvard fjerner bokomslag laget av menneskehud

    Prestisjeuniversitetet Harvard sier de har fjernet menneskehud fra innbindingen av en bok de har hatt i ett av bibliotekene sine i over 90 år.

    I 2014 ble det oppdaget at en bok var bundet inn med huden til en død kvinne.

    Harvard, som regnes som det eldste universitetet i USA, har tidligere utnyttet interessen rundt bokens morbide historie. Da det ble oppdaget at det var brukt menneskehud i innbindingen ble det omtalt som «gode nyheter for både tilhengere av innbinding med menneskehud, bokfantaster og kannibaler». I et blogginnlegg samme år skrev Harvard at praksisen med å binde bøker i menneskehud tidligere hadde vært forholdsvis vanlig.

    (NTB)