Hopp til innhold

Jasmin har bodd ni år på asylmottak

Besteforeldrene og foreldrene har vært på flukt i i flere tiår. Skal Jasmin Tunc betale for deres valg?

Femhundre barn i Norge har bodd på asylmottak i mer enn tre år. For Jasmin har det blitt ni år på vent.

– Jeg har mange drømmer men jeg prøver å ikke tenke så mye på det. For jeg er redd for å bli såra, hvis de ikke blir oppfylt, sier Jasmin Tunc.

Hun er seksten år og bor i idylliske Lillesand med familien sin. Men huset de bor i er er en del av mottaket, det samme er pianoet hun liker å spille på.

Foreldrene til Jasmin har fått flere avslag på asylsøknaden sin - det siste kom i sommer. Myndighetene mener de er tyrkiske statsborgere, uten krav på beskyttelse.

Familiehistorien er en fortelling om flukt. Besteforeldrene flyktet fra krig i Libanon i 1982. De bodde i Tyskland inntil de mistet oppholdstillatelsen der. Da reiste foreldrene til Jasmin via Tyrkia til Norge for å søke asyl her. Og de har ikke tenkt å reise noe annet sted frivillig.

Kathrine Bjørnholm, Maria Mahmood, Jasmin Tunc og Tatjana Byberg.

Venninnene er vikitge støttespillere for Jasmin. Fra venstre: Kathrine Bjørnholm, Maria Mahmood, Jasmin Tunc og Tatjana Byberg.

Foto: Arne Raanaas / NRK

Tvangssendt til Tyrkia

I følge justisdepartementet er det er svært få land det ikke er mulig å reise tilbake til, når utlendingen selv medvirker til hjemreisen. Statssekretær Pål K. Lønseth hadde tidligere i høst en kronikk i Aftenposten der han ga de papirløse et nytt navn: Returnektere.

Foreldrene til Jasmin bodde noen år i Tyrkia etter å ha flyktet fra Libanon. For noen år siden ble familien forsøkt tvangsreturnert dit. Men Tyrkia ville ikke vedkjenne seg familien. Resultatet ble at de kom tilbake til Norge.

Ingen rettigheter

Så langt har Jasmin prøvd å leve et normalt liv, på tross av at utkastelsesspøkelse henger over henne til daglig. Hun er en jente med initiativ.

Hun skaffet seg jobb på en lokal kafé, men måtte slutte fordi hun ikke har arbeidstillatelse. Fordi hun heller ikke har oppholdstillatelse kan hun ikke ha noen fastlege. Uten pass er det ikke snakk om noen ferie.

I høst begynte Jasmin på videregående. Skolen betyr mye for henne.

– Det er framtida mi. Mange rettigheter er blitt tatt fra meg, men ikke skolegang. Og det skal jeg utnytte godt, sier 16-åringen.

Skrev brev

I august sendte Jasmin et følelsesladet brev til UNE der hun spør om myndighetene ønsker at hun og søsknene skal fortsette å flykte fra land til land, slik foreldrene har gjort.

I svaret fra UNE vises det til familiens endelige avslag på asylsøknaden.

Den unge Lillesandsjenta har også engasjert seg i aksjonen Nansenpasset 2011, som mener barn som har har bodd årevis på asylmottak I Norge bør få opphold.

Men nå begynner situasjonen å tære på kreftene.

Jasmin har lyst til å planlegge utdannelse og ha et ubekymret sosialt liv, slik som alle venninnene hennes i Lillesand. Det er vanskelig. Den siste tiden har hun vært mindre ute, fordi det gjør henne så trist. – Jeg klarer ikke å gå ut og ha det gøy lenger, sier Jasmin.

– Om kvelden når jeg skal legge meg tenker jeg mye på det. Hva om vi blir sendt ut i morgen?

Oppdatering: Jasmins far er nå blitt uttransportert til Tyrkia, skriver Lillesandsposten

Se Migrapolis på NRK1 onsdag kl 22.25

Kulturstrøm

  • Nynorsk litteraturpris til Edvard Hoem

    Edvard Hoem er tildelt Nynorsk litteraturpris 2023 for boka Husjomfru.

    Prisen er på 50 000 kroner og blir tildelt på landsmøtet til Noregs Mållag i helga.

    Litteraturprisen er blitt delt ut sidan 1982, og saman med mållaget er det Det Norske Samlaget og Det Norske Teatret som står bak prisen.

    Husjomfru av Edvard Hoem
  • Tre norske er nominert til Nordisk Råds barn- og ungdomslitteraturpris

    Grøssaren «Udyr» av Ingvild Bjerkeland og høgtlesingsboka «Oskar og eg» av Maria Parr og illustratør Åshild Irgens nominert frå Noreg.

    I tillegg er Saia Stueng frå Karasjok nominert for ungdomsromanen «Hamburgerprinseassa – Eallá dušše oktii» i kategorien for det samiske språkområdet.

    Totalt 14 nordiske biletebøker, barnebøker og ungdomsromanar nominerte til Nordisk råds barne- og ungdomslitteraturpris 2024.

    Fleire av dei nominerte tek for seg eksistensielle spørsmål om livet og døden. Eit anna tema som går att er menneska sin relasjon til naturen.

    Vinnaren vert offentleggjort 22. oktober.

    Montasje forfatterportrett Maria Parr og coveret til barneboka Oskar og eg
    Foto: Samlaget/Jula Marie Nagelstad
  • Tungtvann feirer 25-årsjubileum i Operaen

    I år er det 25 år siden Tungtvann slapp sin første EP «Reinspikka Hip Hop».

    Det feirer de med å opptre på Operaen i Oslo.

    15. september blir det nemlig nordnorsk rap på menyen i hovedstadens storstue. Kringkastingsorkestret (KORK) blir også med på feiringen.

    I tillegg er hiphop-profiler som Petter, Jaa9 & OnklP, Lars Vaular, Oscar Blesson, Tyr, Grim Pil og Rambow invitert til jubileet.

    – Med den line-upen vi har så lurer jeg på om operaen er stor nok til å huse oss, sier Jørgen Nordeng i en pressemelding.

    – Sånn rent publikumsmessig, understreker han.

    Nordnorske Tungtvann er regnet for å være de første til å lykkes med rap på norsk.

    – Da vi begynte var det for å bevise at det gikk an. Vi følte at det meste vi hadde hørt av norsk rap ikke hørtes ut som hiphop, sier Nordeng.

    Arrangementet er i regi av Bodø2024.

    – Grunnen til at vi ønsker å gjøre det i Oslo, som den eneste produksjonen vi gjennomfører der, er at dette fenomenet funker på norsk takket være nordlendinger. Da gir det mening å ta det til hovedstaden, forteller programsjef Henrik Sand Dagfinrud

    Tungtvann opptrer på operaen 15. september
    Foto: Tarjei Krogh