Aggresjon
Karin får en ubehagelig fornemmelse i magen. Nils gjør narr av henne. Hun hadde ventet at han skulle bli sint. Men at han skulle le. Noe så ekkelt. Hva som helst. Bare ikke denne latteren.
Karin vet ikke helt hvordan hun skal reagere og jo mer perpleks hun er, jo mer ler Nils. Hun stirrer forskrekket på ham. Han er rød i ansiktet og øynene er blanke.
Hennes første innskytelse er å gi ham en ørefik. Men hun besinner seg. Nils har all grunn til å være sint. Eller har han det? Egentlig så vet han ingenting. Det er simpelt å le av henne på denne måten. Det er selvfølgelig utilgivelig at hun har hatt et forhold til Gjert, og enda verre, at hun har betrodd seg til Beate og Tomas. Men det vet ikke Nils. Eller vet han det? Karin ser vantro på Nils. Latteren er ond. Han er overlegen, selvsikker og full.
Nils vet at hun har vært utro. Det verste er at Tomas og Beate også vet det. Karin har ført ham bak lyset og gjort ham til latter, overfor Tomas.
Han liker å se Karin forvirret. Han vil se henne ydmyket, kuet. Men Nils må være varsom. Hun kan finne på å gå, og et liv uten Karin vil være meningsløst. Uutholdelig.
Karin trekker på skuldrene, vipper av seg de høyhelte skoene og tusler inn på kjøkkenet. Nils følger etter.
Inni seg er hun redd og spent. Men Nils har ingen bevis. Bare antagelser.
Forsoning
Hun snur seg tilsynelatende likegyldig. Gjesper tilgjort og spør uinteressert. Hva er det du ler av, Nils? Går så stillferdig bort til vasken og skrur opp springen. Nils følger henne med blikket.
Seieren over Tomas. Og det at Gjert tydeligvis er mer opptatt av sin egen kone enn av Karin. Gjør Nils overmodig. Tenke seg til. Elskeren har allerede mistet interessen. Nils flirer rått og godter seg. Egentlig burde han sparket Karin på dør. Men det er best å glemme det hele. Late som ingenting. For alt han vet, så kan det være han som har feiltolket. Han vil for all del ikke bli tatt for å være sykelig sjalu.
- Hva flirer du av, spør Karin mens hun setter over kaffen. Hun vet intuitivt at det er viktig for Nils å redde ansikt. Hun er forsiktig. Svært forsiktig, og prøver seg frem. Han må få lov til å ha kontrollen, være den overlegne, den sterke. I allfall nå i kveld. Alt for mye kan gå galt til at hun kan ta hensyn til seg selv, så hun undertrykker sinnet sitt. Drar frem positive følelser. Lager et oppmuntrende lattermildt smil. Løfter blikket og ser kokett opp på Nils, Han blir lettet og skjerper seg.
- Jeg ler av Gjert, sier han. Egentlig ler han av Karin som er blitt lurt. Men sier at han ler av Gjert.
- Gjert tviholdt på Eva bare jeg snakket til henne. Maken til sjalu type har jeg ikke sett på lenge. Det rare er at den korte stunden han har vært på jobben, så har han prøvd seg på stort sett alle damene som er der. Til og med fru Jensen. Hun ble så sint at hun hev ham på dør og skjelte ham ut så ørene flagret. Karin kjenner Gjert såpass godt, at hun vet at Nils serverer en skrøne, men gjør som om hun tror på det han sier og smiler. Nils fortsetter.
- Og så Tomas da, så du ham. Noe så melodramatisk. "Den hellige familie". Nils hermer, tar på seg Tomas' forurettede mine og ler hjertelig. Han slår seg på knærne, ler og er så komisk at Karin må bare gi seg over. Hun ler med. Hun ler av seg selv og hun ler av Tomas. Hun ler av Nils, som ler så han har tårer i øynene og hun ler av fru Jensen. Snart gapskratter de begge to.
Etterpå sitter de utmattet ved kjøkkenbordet med hver sin kopp kaffe. De prater om barna og om den gangen de traff hverandre.
- For noen idealister vi var, sier Karin. Nå er vi bare opptatt av penger og at alt skal være perfekt. Det er så drepende kjedelig i lengden. Selvgode materialister, det er det vi er blitt.
Nils er ikke helt enig i dette. Men hvem har sagt at de skal være enige i alt ?
Klokken er fire om natten. Nils og Karin ligger på skinnfellen foran peisen med armene halvveis rundt hverandre og døser. Snart sovner de begge to.
De våkner brutalt noen timer senere av at ungene spruter vann på dem.
- Våkn opp ! Vi skal på kamp. Skynd dere. Sjusovere.
Skrevet av
Jannike Kayser