Rett jul oppdaget produsent Aage Aaberge at Kon-Tiki var tilgjengelig for nedlasting på nettet. Det gjør ham fortvilet, og nå vil han gjøre noe med problemet.
– Det er forferdelig for oss. Det er kriminelt, det er rent tyveri, rett og slett. Så noe er vi nødt til å foreta oss.
Max Manus gikk til Høyesterett
Kon-Tiki er regissert av Joachim Rønning og Espen Sandberg, som også står bak filmen om Max Manus, som i 2008 ble Norges mest sette kinofilm. Max Manus endte også opp på fildelingstjenesten the Pirate Bay.
Da klarte produsenten, ved hjelp av advokater, å finne IP-adressen til personen som hadde lagt ut filmen.
Nettverket der "Max Manus" ble lastet opp, ble stengt som følge av at Høyesterett i 2010 ga produsentene medhold i kravet om å få vite hvem som administrerte nettverket.
– Det var den første saken i sitt slag i Norge, sier advokat Rune Ljostad i Simonsen advokatfirma som førte saken for Max Manus-produsenten.
Les også: Kon-Tiki styrker Oscar-sjansene
Vil finne IP-adressen
Ljostad mener dommen fra Høyesterett i 2010 har skapt presedens, og at det nå vil være enklere å få utlevert navnet på personen som eier IP-adressen.
– Hvis rettighetshaverne til Kon-Tiki finner IP-adressen til den som har lagt ut filmen på internett, så vil de kunne ta IP-adressen til domstolen og få tilgang til identiteten til abonnenten, sier advokaten.
Og det er akkurat dét produsent Aage Aaberge har tenkt til å gjøre.
– Med dommen i Høyesterett kan vi kreve å få utlevert navnet bak IP-adressen. Det er udiskutabelt. For oss nå, så dreier det seg om å kunne legge fram dokumentasjon, sier Aaberge.
– Bransjen må ta utviklingen på alvor
Torgeir Waterhouse, direktør for internett og nye medier i IKT Norge, tror fildelere må bli vant til mer oppmerksomhet i det kommende året.
– De som aktiv og systematisk tilgjengeliggjør opphavsrettslig beskyttet materiale, kan regne med mer fokus og at det er et ønske om å få tak i dem.
Waterhouse tror ikke nødvendigvis at «jakten på piratene» vil være rette veien å gå for filmbransjen. Han mener de har mer å hente på å finne nye forretningsmodeller som tilfredsstiller brukerne.
– Musikkbransjen har kommet langt. Der har veldig mange mye å lære: For det første må de ta på alvor at utviklingen i samfunnet og teknologibruken også påvirker filmbransjens finansiering og forretningsmodeller på.
Mer eksperimentering
Etter internett kan man ikke tviholde på forretningsmodeller som ble skapt i den fysiske og analoge tidsalderen, mener Waterhouse.
– Det er ikke gitt at man lenger kan tvinge brukermassene der ute til å forholde seg til de tidsrammene som filmbransjen selv ønsker å forholde seg til.
Waterhouse etterlyser større vilje til eksperimentering hos filmbransjen. Det mest effektive vil være å få innholdet ut til brukerne så fort som mulig, mener han.
– Rettighetshavere må selvfølgelig få lov til å forfølge krenkelser. Men slik som jeg ser det har for mye fokus på det, og for lite fokus på å få filmene tilgjengelig så fort som mulig i markedet, sier Waterhouse.