I Danmark, Tyskland og Frankrike leser de nå om Jakob og Neikob. De to vennene har opptrådt på TV-skjermen, og de kan lastes ned som app. Fyrene er blitt kjendiser, rett og slett.
Ja eller nei
Rammen er enkel: Jakob og Neikob er verdens beste venner. Men Jakob sier alltid ja, og Neikob sier nei. Sånn kan det bli konflikter av, om man ikke er oppfinnsom. Men dét er de jo, Jakob og Neikob, som også fysisk er gjort til motpoler: Den ene med smilemunn, den andre surmulende, den ene rød der den andre er blå. Kari Stai bruker geometriske former i bildene sine, oppslagene har store fargeflater og rene linjer.
Jeg får assosiasjoner til 1950- og 60-tallet, blåtonen går mot bondeblå, det røde mer over i matt tomatsuppe. Paul René Gauguins illustrasjoner til Inger Hagerups barnevers er ingen søkt kobling, selv om Stai i større grad fargefyller alle flatene der Gauguin oftere brukte flere enkeltillustrasjoner og klarere brudd. Den nedempede fargetonen gir et alderdommelig, men også solid inntrykk. Glorete sjokkfarger er valgt bort til fordel for det mer trauste. Enkle streker kan virke vel så sterkt som myldrende kruseduller.
Gjennomkomponert
Også tekstlig er hun konsentrert og grundig komponert, Kari Stai. Der fortellingen for fire år siden hadde mange humoristiske sidespor, med opplevelser som ikke nødvendigvis var av det realistiske slaget, er selve storyen strammet inn i den nye boken. Jeg synes det gjør fortellingen tydeligere og budskapet klarere. Skjønt budskap og budskap: Der første bok slutter med at Neikob sier ja, ender årets bok med at Jakob sier nei. Og godt er det, for en nikkedukke kan fort havne i trøbbel, særlig når det er tyver på ferde:
Plutseleg ser dei ei svart huve som stikk opp bak bilen! Det er tjuven!
- Min bil! seier tjuven.
- NEI! seier Neikob.
- Men eg kan vel få sitte på eit stykke? spør tjuven.
- JA! svarar Jakob.
Gjør språket viktig
Stai har en forkjærlighet for utropstegn. Mulig det er for å lokke den voksne høytleseren til å legge litt ekstra trykk i stemmen. For meg blir det heller påtrengende. Men dette er flisespikkeri.
Forøvrig liker jeg godt at det ligger små hint og "lokkere" både i bilder og tekst. Malingspannene som de to vennene har tenkt å male hus med i starten av boken, blir brukt på en langt mer dramatisk måte lenger ut i historien. Språklig er Kari Stai oppfinnsom, hun lar barna smake på ordenes egentlige betydning, lar dem føle konsekvensene av språket, rett og slett. Slik utforsker hun vesentlige filosofiske spørsmål på forståelig vis.
"Jakob og Neikob. Tjuven slår tilbake" bygger på det universet som ble etablert i debutboken fra 2008. For dem som har lest den, ligger det bonusmateriale både i tekst og bilder.
For nye lesere vil årets bok fremstå som fullverdig, en liten klassiker på egne ben.