En pris
Det kan ikke være mulig, han kan ikke le av henne, eller er det slik et forhold ender.
– Hva ler du av, spør hun og hører en nervøs skjelving i stemmen sin. Nils ser på henne og bryter ut i en ny serie med hikst og latter.
– Nils, sier hun strengt. Han tar seg sammen og griper Karin i skulderen. Han trekker henne bort til seg, helt til de står ansiktet til ansikt, så hvisker han; – du var strålende i kveld, så du Tomas, han flatet helt ut, herregud han er sånn en snilepikk. Nils rister på hodet og ler mens han går inn på stuen, Karin følger etter.
– Snilepikk, sier Nils, - det er det han er, og en taper.
Karin merker at munnen hennes er åpen, slik har Nils aldri pratet om Tomas før, ikke om noen andre heller. Han sjenker i mer sherry til seg selv, og tømmer glasset. Herregud, tenker Karin sjokkert, hva er det som går av ham, dette er ikke den Nils jeg kjenner.
– Han tapte igjen, sier Nils og ser på Karin. – Vet du, sier han, som om han plutselig kom på noe, - egentlig beundrer jeg ham for at han fortsatt står oppreist, han går glipp av en opplagt forfremmelse, sjuke unger, lite hus, gammel bil og oppå denne småborgerligheten så er kona utro.
– Tomas har i hvert fall jobbet for bilen, sier Karin, – han har jobbet for huset og stilt opp for ungene når de ikke hadde det så bra.
– Hva skal det bety, har ikke jeg jobbet kanskje?
– Jo, selvfølgelig, stemmen til Karin vibrerer opphisset, - men det har hatt sin pris.
Utenfor
står Gjert og Eva ved bilen.
- Hva var det som skjedde der, spør Eva mens hun har hånden i veska og roter etter bilnøklene.
– Hvor da, spør Gjert, han står på den andre siden av bilen og ser på henne over biltaket.
– Hjemme hos sjefen din selvfølgelig. Eva er irritert i stemmen, mest fordi hun ikke finner nøklene. Gjert snur seg og ser etter Tomas og Beate, det var noen som ropte, men han kan ikke se dem på gangveien.
– Skjedde det noe, spør han.
– Merket du ikke det, Eva ser overrasket ut, - ha, utbryter hun og drar opp nøklene.
– Jeg merket ingenting, svarer Gjert og gjør seg klar til å sette seg inn.
- Du, sier Eva, jeg er trett igjen, jeg tror vi må ringe etter en drosje, jeg kan ikke kjøre nå.
– Greit det pus, vi må opp til huset, jeg la igjen mobiltelefonen hjemme.
Tomas
og Beate går bortover veien.
- Tomas, vent, ikke gå så fort, STOPP! Thomas stopper, men snur seg ikke.
– Tomas ærlig talt, jeg lurer på hvorfor du lar deg irritere av den fyren. Tomas står med ryggen til og rister på hodet.
– Han er bare fullstendig, fy faen, så du den selvtilfredse maska han holdt, jeg skulle dratt til ham. Beate sukker, – Nils er overfladisk og mest opptatt av materialistiske ting, ferdig med det, men nå vil jeg snakke om oss. Tomas ser på henne overrumplet. – Om oss? hva har vi med dette å gjøre?
– Ingenting og alt, jeg ønsker å være lykkelig, og helst med deg, resten av livet. Tomas smiler svakt men er fortsatt skeptisk – hvor vil du, jeg henger ikke helt med her, sier han.
Gjert
og Eva åpner døren og går inn i gangen, de hører stemmer. – Hatt sin pris, hva mener du? Det er Nils sin stemme, høyrøstet.
– Selvfølgelig har det sin pris når du har sex med min arbeidskollega. Gjert kjenner panikken bre seg over ham, hva hvis navnet hans ble nevnt.
– Dette høres utrivelig ut, vi går, sier han og tar Eva i hånden. Karin kjenner et raseri vokse i henne, mest fordi hun ikke vet hvem denne mannen er, han er i hvert fall ikke den hun har bodd sammen med i så mange år.
– Jeg trodde i det minste du skulle bry deg litt, roper hun, - du bryr deg bare om deg selv, din, din. Karin bryter sammen i gråt og setter seg på den nærmeste stolen.
Beate
tar Tomas under armen, - kom, sier hun. Tomas følger lydig, det er noe innbydende i stemmen hennes, noe han ikke har hørt på mange år.
– Vi kan ikke la dem ødelegge for oss, sier hun, - vi behøver ikke å være med på leken deres, vi har vår egen lek, men jeg tror vi har glemt den.
– Glemt hva, Tomas ser forundret på Beate.
– Alle planene, jeg tror nå er et godt tidspunkt for å gjennomføre noen av dem. Beate stråler mot Tomas som ikke helt vet hva han skal tro.
– Beate, sier han forsiktig, - jeg har ingen anelse om hva du prøver å si meg.
– Lille venn, sier hun og kysser ham, - jorda rundt! Hun slår ut med armene og tar en piruett på hælen.
– Hva? Tomas stopper.
– Husker du ikke? Onkel, seilbåt.
– Men, Beate, det var jo ikke alvorlig ment.
– Hvorfor ikke?
Tomas ser på henne, gransker henne. – Du mener det, sier han, - for pokker.
Beate ser på Tomas, ser hvordan han tenker, hvordan de dype furene i pannen løser seg opp og ansiktet sprekker i et smil og til latter.
– For pokker la oss gjøre det, sier han og tar rundt henne, kysser henne før de småløper hånd i hånd hjemover.
Nils
Setter seg på en stol ved siden av.
– Selvfølgelig bryr jeg meg, herregud Karin, men det var først i kveld jeg forsto at du og Gjert har hatt et forhold.
– Hvordan oppdaget du det, snufser hun, og tenkte det var best og ikke si noe om at Beate og Tomas visste det.
– I gangen, plutselig slo det meg at dere to har hatt sex. Karin hikster og begynner å gråte igjen. Nils legger en hånd på skulderen hennes.
– Beklager Nils, hulker Karin og klamrer seg til ham. Nils holder rundt henne, lukter på håret hennes og tenker at alt han har bygd opp ikke skal få ødelegges av en tankeløs handling, så lenge ingen andre får vite om det skal han klare dette.
Utenfor
huset leter Eva etter bilnøklene igjen.
– Er du sikker på at du ikke er trett lenger, spør Gjert bekymringsfullt.
– Det går mye bedre nå, tro meg. Ha, sier hun og vifter med nøkkelknippet. Hun låser opp og setter seg rolig inn, så låser hun opp døren til Gjert. Han setter seg inn og hun stikker nøkkelen i tenningslåsen.
– Visste du noe om det, spør hun. – om hva da, spør Gjert. Eva starter bilen og setter den i gir.
– At Karin har hatt sex med Tomas?
Skrevet av
Ivar Sætrang