Middag
De tar med seg glassene og setter seg til bords. Karin og Nils serverer maten.
- Reinsdyrsteik med fløtegratinerte poteter, sier Tomas, skal si dere har stått på.
– Det er for det meste Karin, svarer Nils, hun er helt fabelaktig på kjøkkenet. Gjert nikker svakt og ser på Eva,
- det ser veldig godt ut, sier han.
– Vel Gjert, hva synes du om det nye arbeidsstedet, sier Nils mens han setter seg. Gjert hever øyenbrynene og tygger ut.
– Så mange dager har jeg ikke hatt på meg enda, men førsteinntrykket er veldig bra, godt utstyrt og godt miljø. Tomas ser på Gjert og nikker mens han tenker; foreløpig ja.
– Det høres ut som en god begynnelse, sier Nils. Han stapper innpå en gaffel full og nyter maten høylydt.
– Herregud dette var nydelig Karin, sier han og stryker henne på overarmen.
Karin smiler beskjedent og tar en liten bit. Hun tygger sakte og svelger tungt. Matlysten er helt borte, et utall av tanker spinner rundt i hodet hennes, hun blir ør og drikker litt vin, men tenker at hun kanskje ikke burde drikke så mye nå.
– Skål for Gjert og Eva, sier Tomas plutselig og hever glasset sitt, - som er på terskelen til å etablere en familie.
De andre stemmer i og snart dreier samtalen over på fødsel og barn. Tonen rundt bordet blir lettere og Karin kan kjenne at noe av sjokket glir av henne, men løgnene om syk kone og barn dukker jevnlig opp, hele tiden etterfulgt av spørsmålet; hva mer har du løyet om Gjert.
– Jeg husker da Tomas skulle være alene med barna en langhelg, sier Beate, og herregud som huset så ut da jeg kom hjem på søndagskvelden. Vi ryddet til klokka var to på natta og enda var vi ikke ferdige.
– Nei, nei, nei, protesterer Tomas lystig, huset var helt strøkent da jeg tok med barna en tur i parken, den søndagen, når vi kom tilbake hadde vi hatt et innbrudd, de hadde til og med slengt fra seg skittenbleier på badegulvet. Det løsner latteren hos alle. Beate ser på Tomas og kjenner hvor godt det gjør at han er i et så storslagent humør, samtidig kjennes det vemmelig når hun tenker på at det kommer av skadefryd.
Karin sine øyne glir mot hendene til Gjert. De er store og kraftige. Hun kjenner fortsatt grepet de hadde rundt håndleddene sist de var sammen. Hun tenker på Nils, forstod han hva som foregikk ute i gangen, det virker ikke sånn, han er som vanlig. Hun kan jo komme ham i forkjøpet, finne på noe å si, som at han ligner veldig på en studiekamerat eller en død venn, en død venn som plutselig sto foran henne i hennes eget hus, hvis hun klarer å gråte litt på skulderen hans over hvor ekkelt det var så kunne det gå. Karin smiler for seg selv.
Telefonen ringer. Karin rykkes ut av tankene og reiser seg for å ta den. Snart kommer hun tilbake.
- Det var barnevakten, broren er på sykehuset, en bilulykke, ikke noe alvorlig, men hun må dra dit, hun er på vei hit med barna nå. Det var akkurat det hun trengte, en unnskyldning for å slippe fra. Nils reiser seg.
– Jeg skal gjøre i stand og legge dem, sett deg du. Karin blir stående. Nils smiler nølende til henne. Karin ser på den tomme plassen sin, hva annet kunne hun ventet seg, han er alltid så opptatt av å vise hvor god ektemann og far han er ovenfor andre, som om han bekrefter seg selv slik. Så smiler hun tilbake og setter seg. En bil høres utenfor og barna kommer inn. De sier hei og god natt før Nils tar dem med seg ovenpå.
– Er det noe galt, Eva, spør Beate.
– Nei, jeg blir bare så trett av og til, svarer hun, - Jeg tror jeg må legge meg nedpå litt, hvis det er mulig.
- Selvfølgelig, sier Karin og reiser seg for å følge Eva inn på gjesterommet.
– Hun får slike tretthetsanfall rett som det er, sier Gjert unnskyldende og rister på hodet.
– Er hun syk, spør Tomas.
– Nei, ikke som jeg vet, svarer Gjert overrasket.
- Jeg trodde dere hadde barn fra før jeg, sier Beate. Han rister svakt på hodet, - Nei, ingen barn, ingen av oss. Gjert ser bak seg mot døra, - Jeg tror jeg skal, sier han og reiser seg halvveis i stolen.
Karin kommer tilbake og Gjert setter seg ned igjen. – Hun sluknet før hun traff puta, det må være slitsomt å ha det slik, hva om dere er utendørs.
– Vel til nå har det gått bra, vi vet omtrent når hun får anfall og når hun ikke bruker å få det. Tomas ser på Gjert og tenker på Daniel, er det slik han også er, er han og gift og i ferd med å stifte familie, hvem er disse utro mennene egentlig, kanskje ikke så ulik de utro kvinnene.
– Hvor lenge er det til, Tomas lager kul på sin egen mage.
- Fjorten dager, tre uker.
– Hun holder seg flott, sier Tomas og ser at Gjert er utilpass med spørsmålene til Tomas.
– Nils syntes hun så flott ut, sier han.
Beate setter nesten vinen i vrangstrupen og unnskylder seg med at hun må på do. Hun reiser seg, hoster litt og skynder seg ut av rommet. Ute på gangen klarer hun ikke å holde seg lengre. Fnisingen trenger på og blir gapskratt i det hun fomler med håndtaket på døra til badet. Inne på stua hører de henne.
– Dere er akkurat i etableringsfasen da, sier Tomas, - det er sabla viktig å holde godt sammen, det er så mye som skjer på en gang, så lite som skal til før ting faller fra hverandre.
Nils kommer inn i rommet og hører det siste Tomas sier. Han bryter sedvanlig inn for å prate om familien sin.
– Jeg husker veldig godt da Karin gikk gravid første gang. Vi var stupforelsket, men Karin mistet etter hvert lysten på sex, hadde ikke jeg vært så glad i Karin og følt at hun var den jeg ville dele livet sammen med så er jeg sikker på at jeg hadde kommet til å vært utro.
– Det er godt du er så standhaftig, Nils, sier Tomas og løfter glasset til en skål. Beate har sluttet å le på badet og hører at de skåler. Hun skammer seg i speilet for at hun reagerte slik hun gjorde. Det hele er jo totalt absurd, men hun føler at hun har sviktet sin venninne. Karin må jo være sønderknust etter å ha oppdaget sannheten om Gjert. Hun hadde jo sagt at hun var så forelsket og ville forlate Nils for ham. Gjert har drevet uærlig spill, men det har jo Karin også, uansett så er jo utroskap uærlig spill i seg selv. Det visste Beate inderlig godt, løgner og skyldfølelse, men hun hadde tilstått og lagt det bak seg, nesten, i hvert fall.
Hun blir skamfull fordi hun har tenkt mer på Daniel i det siste, er det bare fordi Karin har en elsker at jeg har begynt å tenke på Daniel? Er det fordi jeg ikke ville være dårligere enn Karin. Riktignok ble jeg misunnelig når jeg så Gjert, men…. Men hva da Beate, sier hun til seg selv i speilet. Hun rister på hodet som om hun kunne riste av seg denne farsen, men det hjelper ikke, hun må finne en måte å få en slutt på dette, hun kan jo drikke seg dritings å håpe på det beste. Nei, det beste ville være om Karin og Gjert kuttet all kontakt og ingen fikk vite noe, men egentlig vil jeg jo at Nils skal få vite det, han kan bare ikke ha skjønt det, eller så fortsetter han bare det overfladiske spillet sitt, jeg vil se den masken sprekke.
Skrevet av
Ivar Sætrang