Islandsteppet forteller

I billedveven "Rommet og ordene" har tekstilkunstneren Synnøve Anker Aurdal fanget islandsk natur og kultur. Med utgangspunkt i hennes former og tanker avrunder vi Kunstreisens islandsserie.

Utsnitt av Islandsteppet "Rommet og ordene" fra 1977) av Synnøve Anker Aurdal.

Utsnitt av Islandsteppet 'Rommet og ordene' fra 1977) av Synnøve Anker Aurdal.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Nasjonalbiblioteket i Reykjavik, eksteriør.

Nasjonalbiblioteket i Reykjavik, eksteriør.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

I Islands Nasjonalbibliotek – som også er Universitetsbiblioteket i Reykjavik – henger Synnøve Anker Aurdals store vevteppe ”Rommet og ordene”. Det var Norges nasjonalgave til Island når islendingene i 1974 skulle feire 1100-års jubileet for den første bosetningen på øya. ”Islandsteppet” ble ikke overrakt før i 1978. Viderverdighetene rundt bestillingen av nettopp billedvev er utmerket gjengitt i boken ”Dikt selv. Synnøve Anker Aurdal” av Hjørdis Danbolt og forteller samtidig mye om tekstilkunstens historie i Norge.

Monumentalt høydepunkt

I dag henger teppet i bibliotekets annen etasje på en egen vegg til venstre for informasjonsdisken – og med moderne sikkerhetsinstallasjoner som forstyrrende momenter. Og selv om kunstverket ikke står nevnt i islandske turistguider, anbefaler vi varmt en tur inn i Nasjonalbiblioteket på Universitetsområdet rett ovenfor Reykjavik sentrum. Her finner vi nemlig det som den gang ble beskrevet som ”et høydepunkt i vår monumentalkunst overhodet.” (Hans Jacob Brun i Bergens Tidende i 1978).

Sitater i veven

Ved første blikk ser vi abstrakte former i store dimensjoner. Teppet er to meter høyt og seks meter langt. Så legger vi merke til at det nederst går en nesten 40 cm høy stripe med bokstaver i hele teppets lengde. Dette former til sammen fire sitater hentet fra Edda, Håvamål, en islandsk forfatter (Halldor Laxness) og en norsk forfatter (Tor Jonsson).

Formenes innhold

Vi ser snart at det abstrakte utgjør et landskap med Island til venstre og Norge til høyre. Noe som stemmer godt med det kunstneren selv har sagt om sine assosiasjoner: ”Hele tiden har jeg forestilt meg Norge til høyre, med poesiens blå farge over Vestlandet, og Island med sin varme, gyldne mystikk til venstre. Jeg har tenkt på havet og rommet mellom de to landene og på bevegelsene begge veier gjennom tusener av år – ikke bare pp kartet, men også i diktningen.”

Våre avsluttende tanker

Vi tar utgangspunkt i Synnøve Anker Aurdals teppe når vi i dette niende og siste programmet oppsummerer Kunstreisens islandsserie. Dette fordi hun her berører mange av de inntrykkene vi også sitter igjen med om det islandske folk, deres kultur og natur som er ubrytelig bundet sammen. At lyset også er en viktig faktor, ser vi også i Olafur Eliassons kunst. Så får vi bære over med at han er halvt dansk og ikke bor på Island - og at vårt eksempel er vegger i Operaen i Oslo!

Olafur Eliasson: Vegger i foajeen i Operaen i Bjørvika.

Olafur Eliasson: Vegger i foajeen i Operaen i Bjørvika.

Foto: Nina Skurtveit / NRK

Kulturstrøm

  • Satte publikumsrekord

    Krimfestivalen satte publikumsrekord i år med over 12 000 besøkende skriver Cappelen Damm i en pressemelding. Festivalen er i sitt åttende år og hadde besøk av 66 forfattere fordelt på 50 arrangementer. I år ønsket festivalen å sette fokus på nordisk krim, som har gjort det spesielt bra de siste årene.

  • Ble tildelt ytringsfrihetspris

    Sumaya Jirde Ali ble på søndag tildelt Forfatterforeningens ytringsfrihetspris melder blant annet Adresseavisen. Somaliskfødte Jirde Ali er ifølge juryen en av sin generasjons viktigste stemmer og har de siste to årene gitt ut to skjønnlitterære bøker i tillegg til å være spaltist i Klassekampen og Morgenbladet.

    Sumaya Jirde Ali
    Foto: Ole Dalen / NRK