Vi finner ikke mye bevart fra middelalderen på Island. Kirkene er borte. Den eldste bevarte bygningen i Reykjavik er fra 1752! Derfor er deres gamle håndskrifter desto viktigere. I dag kan vi se dem i Kulturarvhuset i Hverfisgata.
Kulturarvhuset - en hvit perle ved siden av Nasjonalteatrets mørke eleganse. (Sistnevnte er blant hovedsakene i Kunstreisens neste program!)
Foto: Nina Skurtveit / NRKÁrni Magnússon
Ingen har større ære for at håndskriftene er blitt bevart enn islendingen Árni Magnússon (1662 - 1730). Under sin studietid i København fattet han interesse for de gamle håndskriftene. Og da han oppdaget at kongen hadde tanker om å selge dem, startet han selv å samle. Han sørget også for å skaffe god avskrifter av det han kom over.
Håndskriftene fant han i Danmark, Island, Norge og ellers i Skandinavia. Og det er vesentlig hans samling som kom tilbake til Island 21. april 1971 – og som vi kan se i Kulturarvhuset i dag. Her finner vi sagaene, eddadiktningen og de mange historiske skriftene som skulle få betydning langt ut over Islands egne grenser.
Skriftenes store betydning
I Kunstreisen tar vi deg med inn i de mørke rommene, titter på som ligger i sine glassmontre og funderer over alle spørsmålene rundt disse manuskriptene. For det kan jo synes underlig at kristne munker valgte å skrive ned fortellingene om de norrøne gudene?
Verdifullt er det også å ha lovbøker og nedtegninger om folk og fe som slo seg ned på Island. Vi rekker ikke her å trekke frem alle sider av håndskriftene. Men vi har absolutt våre tanker om hvorfor man nettopp fra 1700-tallet ble så opptatt av mytene og de gamle guder. Stikkord er blant annet den tyske kulturfilosofen Johann Gottfried Herder hans tanker om det nasjonale!
