For fryktelig lenge siden, i et slott i Roma, bodde keiser Nero.
Han var veldig glad i musikk, og likte godt å synge. En annen ting han var veldig glad i, var is. Ikke iskrem som vi kjenner det, for det fantes ikke på den tiden. Vanlig is var det Nero koste seg med. Hvis det var varmt, fikk han transportert is fra de nærmeste fjelltoppene, og blandet det med frukt og honning.
For å lage vanlig iskrem trengs fløte og sukker. Han som lærte oss den oppskriften, var en mann som levde i Italia for over 700 år siden. Denne mannen het Marco Polo, og i over 25 år hadde han reist rundt omkring i Kina, før han vendte nesa hjem igjen. Med seg som gave fra selveste Keiseren av Kina, hadde han med seg oppskriften på ISKREM. Men han skjønte vel ikke helt hvordan han skulle lage det.
For 300 år siden åpnet så det første kaffehuset i Paris. Her kunne man nyte det absolutt ferskeste på markedet, og denne gangen var det ISKREM.
Spente gjester smakte på nyheten med forundring. Det var kaldt og fremmed, men en nydelig delikatesse!
Fra Paris spredte iskremen seg utover Frankrike, og mye lenger. Overalt elsket folk iskrem!
For litt over 50 år siden kom så de første fryserne. Dermed ble man i stand til å fryse vann til is, selv om det er midt på sommeren. HURRA - iskrem året rundt!