Her kommer jeg, tjukk og brei!
Isbjørner er kjempedigre! En fullvoksen isbjørnmann kan godt bli to og en halv meter fra snute til hale og veie like mye som en liten bil! Men akkurat hvor mye en spesiell bjørn veier er ikke helt godt å si, for vekta går opp og ned som en jojo. Etter en lang vinter er de temmelig tynne under den lodne fellen, men i løpet av sommeren legger de på seg flere hundre kilo og bli smellfeite! Men dette er ikke som når vi mennesker får ølmage og bilringer og må på slankekur. I motsetning til oss MÅ bjørnen bli tjukk hver sommer, og det litt brennfort. For snart står vinterkulde og matmangel for døren, og stakkars den som ikke har et spekklag å tære på!
Isbjørnbabyer
Når isbjørnbinna skal ha barn er det kanskje ekstra viktig å være god og rund. For når hun er sånn passelig høygravid utpå seinhøsten graver hun seg ned i snøen og kommer ikke ut før til våren. Da har hun med seg en unge eller tre som hun altså har fødd på i et halvt år uten å spise så mye som en peanøtt! Hun har bare tært på matpakkeflesket fra forrige sommer.
Heteslag
Man bør ikke jage isbjørnen for lenge
Isbjørnflesket er ikke bare en kjempematpakke for vinteren, det er boblejakke i samme slengen, som isolerer godt i massevis av minusgrader. For selv om Svalbardvinteren er bikkjekald må du bare ikke tro at isbjørnen fryser. Den har det derimot så godt og varmt inne i pelsen at den kan bli for varm!
Selv om isbjørnen ikke ser særlig kjapp ut er den nemlig kjempegod til å spurte. Men hvis den beiner rundt for lenge blir det badstue inne under fettlaget og da må den spise snø eller bade i isvann for å avkjøle seg så den ikke skal få heteslag. Det kan den nemlig pådra seg hvis den blir jaget rundt for lenge.
Matmons
Isbjørnene har funnet en død hval. Nam!
Har man planer om å bli smellfeit kan man ikke pirke i maten, og isbjørnene er ikke akkurat kresen. De spiser for det meste sel, men sier ikke nei takk til verken mose eller søppel hvis det røyner på. Man skal heller ikke se bort ifra at et menneske hadde gått ned på høykant. Derfor kan det oppstå ett og annet problem når mennesker og isbjørn skal bo på samme sted, slik som på Svalbard.
Møtet med bjørnen
Kongen på haugen!
Opprinnelig er isbjørnen liksom kongen på haugen der oppe i nord. Den vet at den er det største og sterkeste dyret i mils omkrets, og dermed ikke trenger å være redd for noe. Det er på en måte litt dumt. I stedet for å holde seg unna menneskene, blir den ofte bare nysgjerrig på hva vi er for noe rart, og om vi kan spises. Det kan bli ganske farlig for oss!
Best å ha med seg børsa!
Derfor må alle som bor på Svalbard være på utkikk, og de som skal på søndagstur gjør best i å ta med seg børsa for sikkerhets skyld. Selv om man ikke har lyst til å skyte på bjørnen hender det at det er siste utveg. Ellers er det slett ikke dumt å ha med en trekkhund. Den er nemlig ikke særlig redd for noe og kan bli så slitsom å ha med å gjøre at bjørnen får nok og stikker.