Hopp til innhold

Internettbruk blant eldre øker

Nesten 7 av 10 eldre er nå på nett, viser nye tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Stadig flere eldre bruker datamaskin
Foto: NRK

Tallene som gjelder personer mellom 65 og 74 år, viser også at 45 prosent i denne aldersgruppen bruker datamaskinen daglig.

Dette er en stor økning, i fjor var tallet bare på 28 prosent.

– En nødvendighet

De eldre er nødt til å være på nett, forteller styreleder i Seniornett, Ingeborg Moræus Hanssen.

– Du får stadig hilsninger om at du må på nett. Bankene dine er der ikke lenger, og NRK hilser og sier at hvis du vil vite mer, må du gå på NRK.no.

Solveig Johanne Kne deltar på internettkurs

Solveig Johanne Kne deltar på internettkurs.

Foto: NRK

Også Solveig Johanne Kne, deltaker på et internettkurs som arrangeres på Frogner og Skillebekk seniorsenter, mener internett er viktig for de eldre. Internett gjør det lettere å holde kontakt med familien, forteller hun.

– Barnebarn og barn sier at nå må dere gå på kurs, eller så får vi ikke kontakt med dere. De flytter i forbindelse med skole, de reiser utenlands, og for å kommunisere med bestemor og bestefar, er internett det beste alternativet.

Statlig støtte

Selv om nettbruken øker raskt, er det stadig 500.000 eldre i Norge som ikke benytter seg av internett. Moræus Hanssen mener at noen er for slappe.

– Vi lever lenger og sterkere. Vi er mange, og det er så moro, og det er like dannet å gå på internett som det er å gå på biblioteket.

Seniornett har som mål å få 250.000 flere eldre på internett i løpet av fem år. Skal de de få det til, må de ha myndighetene med på laget.

Til sammen har Seniornett et årsbudsjett på rundt fire millioner kroner, to millioner kommer fra staten. Hvorvidt organisasjonen vil få samme støtte til neste år, er uvisst. Det gjør arbeidet til organisasjonen vanskelig ettersom man må operere med alternative planer, sier daglig leder Tore Langemyr Larsen.

– Vi må ha masse alternative planer. Det kan vi leve med, men det er ikke veldig effektivt. Vi kan ikke planlegge større satsinger, for vi vet ikke om vi får finansiering til det.

Dugnad

Portrett: Heidi Grande Røys

Fornyings- og administrasjonsminister Heidi Grande Røys

Foto: Sara Johannessen

Fornyings- og administrasjonsminister Heide Grande Røys mener at dette bør være en dugnad.

– Det er klart at det er en utfordring for Seniornett, som for mange andre frivillige lag og organisasjoner, at en del av tiden går med på å finne eller skaffe seg inntekter. Vi har bidratt stort bakover i tid, og jeg har også ambisjoner om å bidra i 2010, men det får vi komme til etter hvert.

Grande Røys mener samtidig at arbeidsgivere må bidra.

– Arbeidsgiverne, både i det private og offentlige, må også ta et stort ansvar for at de seniorene som skal gå av med pensjon, har fått med en digital kompetanse på veien. Men her må også den eldre selv være interessert i å lære, og oppsøke miljø der en kan lære.

Kulturstrøm

  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober