Når du slår på datamaskinen din hjemme og prøver å finne en hjemmeside på internett, sendes det en datastrøm ut i en ledning som er koblet til en kontakt i veggen.
Svitsjen samler opp datasignalene
Hos noen er dette en vanlig telefonkontakt, hos andre er det en såkalt ISDN-linje, mens det nyeste er en bredbåndsforbindelse. Men uansett hvilken tilkobling du har, så går datasignalene fra datamaskinen din videre til et samlingspunkt som kalles en svitsj. Det er rett og slett en bryter som samler og slipper gjennom alle datasignalene fra de mange datamaskinene som finnes i nabolaget der du bor.
Ruteren sender videre
Fra denne svitsjen går det
Gjennom denne tynne ledningen går nesten alle datasignalene ut fra Norge
en lang ledning videre til en stor maskin som kalles en ruter. Denne ruteren kan for eksempel samle opp alle datasignalene fra en bydel eller en hel by. Den sørger for at alle datasignalene slipper videre til målet uten at noen må vente lenger enn andre, og uten at noen av datasignalene forstyrres på veien.
Forbindelsen mellom svitsjene og ruterne er ofte tynne ledninger som kalles optisk kabel.
Dette kabelrøret kan inneholde veldig mange optiske fibre
Før datasignalene sendes inn i slike optiske kabler, er de blitt omdannet til lyssignaler. Jo tynnere disse kablene er, desto fortere går signalene. Men de kan aldri gå fortere enn lysets hastighet. Det er til gjengjeld veldig fort - nesten 300.000 kilometer i sekundet!
Under Atlanteren
I Norge går de fleste datasignalene til Oslo hvor de passerer flere rutere på veien til utlandet. Noen signaler går til Europa via Sverige og Danmark, og veldig mange går under Atlanterhavet til USA. Gjennom flere rutere der borte leter datasignalet seg fram til akkurat den store datamaskinen som inneholder hjemmesiden du er på leting etter. Denne store datamaskinen kalles en server.
Fram og tilbake
Når flere datamaskiner kobles sammen, kalles det nettverk
Når datasignalet har funnet den riktige adressen på den riktige serveren, ber den om at denne serveren skal sende en datastrøm tilbake til maskinen din. Og dermed begynner en lang reise samme veien tilbake gjennom alle ruterne, svitsjene og ledningene til datastrømmen når din datamaskin - og vips! så dukker hjemmesiden opp på dataskjermen hjemme hos deg! Alt dette tar bare noen brøkdeler av et sekund.
Prøv selv å finne tiden det tar!
Du kan selv prøve å finne ut hvor lang tid det tar å finne en hjemmeside. La oss for eksempel prøve å finne hjemmesiden til National Geographics sin barneside i USA.
Her er oppskriften:
1. Trykk på Start-knappen på datamaskinen din. Da kommer det opp en meny.
2. Trykk på Kjør. Nå kommer det opp et nytt, lite vindu.
3. I det nye vinduet skriver du command og trykker på OK-knappen
4. Nå hopper det opp et nytt vindu, og der skriver du: tracert og adressen til den hjemmesiden du vil finne. I vårt eksempel blir det:
tracert www.nationalgeographic.com
For å finne den totale tiden det tok, må du legge sammen tidene. På min datamaskin tok det vel 1200 millisekunder. Det er bare 1,2 sekunder. Og tenk på at da hadde datasignalene gått hele veien fra PCen min i Trondheim til USA!
Sendt på Newton søndag 18. mai.