Hopp til innhold

Interessa for norske festivalar er i vekst

Norsk musikkbransje fortel om auka interesse for norske festivalar. – Det er noko kult på gang i Noreg, seier den amerikanske musikkjournalisten Laura Studarus.

Øyafestivalen 2014

NOREG BYR SEG FRAM: Stadig fleire internasjonale journalistar finn vegen til den norske festivalsommaren, ifølgje norsk musikkbransje. Her frå Øyafestivalen i 2014, då Queens Of The Stone Age stod på scena.

Foto: Braastad, Audun / NTB scanpix

– At dette er jobben min er litt som ein draum som blir sann, seier Laura Studarus.

Laura Studarus.

NØGD JOURNALIST: Den amerikanske journalisten Laura Studarus vitja Slottsfjell tidlegare i sommar.

Foto: Karoline Berge Hammersmark / NRK

Ho står framfor kongescena på Slottfjellfestivalen og bevegar seg i takt med musikken. 2016 var fyrste gong ein amerikansk journalist var til stades på festivalen i Tønsberg.

Men sjølv om Studarus er den fyrste amerikanske journalisten på Slottsfjell, så er ho langt frå den einaste utanlandske journalisten som har funne vegen til den norske festivalsommaren.

Reiser til heile landet

Erlend Buflaten i Music Norway

STOR INTERESSE: Erlend Buflaten i Music Norway fortel om veksande internasjonal interesse.

Foto: Karoline Berge Hammersmark / NRK

– No om dagen er det ei veldig stor interesse for norske festivalar internasjonalt. Vi får mange spørsmål om korleis ein kan komme og oppleve musikken på heimebane, seier Erlend Buflaten, presseansvarleg hjå Music Norway.

Dei ser ein tendens til at utanlandske journalistar ofte returnerer når dei først har byrja å skrive om dei norske festivalane.

Også Førde Internasjonale Musikkfestival fortel om auka interesse. Der har dei inntrykk av at det er det autentisk norske som lokkar.

– Vi har ein profil som skil seg frå andre norske festivalar, seier Torhild Faleide, kommunikasjonssjef ved Førdefestivalen.

Hjå Noregs største festival, Øyafestivalen, har det vore ein tendens at stadig nye land visar interesse.

– Vi opplev at interessa spreier seg. Frå dei største musikkmarknadane merkar vi også at stadig større mediehus ønskjer å komme, seier Jonas Prangerød, presseansvarleg på Øyafestivalen.

Han siktar mellom anna til dei britiske og det tyske musikkmarknadane.

Får statleg støtte

Den norske ambassaden i London stadfestar også å ha registrert ei veksande interesse.

– Vi merkar stor pågang frå presse og bransjefolk herfrå som vil besøke festivalane i Noreg, seier Marius Bakke, presse- og kulturrådgjevar ved ambassaden.

Utanriksdepartementet har i ei årrekkje støtta festivalar med eit internasjonalt program. Men trass i auka interesse fortel pressetalsperson Ane Lunde at støtta ikkje er endra.

– Vi trur at den auka interessa er eit resultat av eit langsiktig arbeid med å etablere kontaktar, seier ho.

Atmosfæren lokkar

Ifølgje Bakke er det ryktet om avslappa stemning og reine festivalar som appellerer til mange journalistar.

Og det er nettopp atmosfæren amerikanske Studarus trekk fram når ho snakkar om dei norske festivalane.

– De bryr dykk om atmosfæren, og det er svært uvanleg i resten av verda. Det kan vere små ting, som å dra til landlege festivalar og sjå at trena er pynta. Eller det kan handle om plassering, som når ein festival ligg på ein topp med vakker utsikt utover havet.

I tillegg freistar det å oppdage nye norske talent.

– Det er noko veldig kult på gang i Noreg, det vil eg vere den fyrste til å skrive under på, seier Studarus.

Kulturstrøm

  • Ny undersøkelse: Færre leser for barna sine

    Stadig færre foreldre leser høyt for barna sine. Andelen boklesere i befolkningen synker sakte, viser Leserundersøkelsen 2024, som blir sluppet i dag, skriver Den norske forleggerforeningen i en pressemelding.

    – Foreldres lesing er avgjørende for barns ordforråd og leseglede. Nå faller også disse tallene, dette er dramatisk, sier Trine Skei Grande, administrerende direktør i Forleggerforeningen.

    Én av fire foreldre leser aldri høyt for barna sine. I 2017 svarte 93 prosent av foreldre med barn under 10 år at de leste høyt for barna sine. I 2023 var tallet 75 prosent. Samtidig viser undersøkelsen at de som leser for barna sine, gjør det oftere enn før.

    Leseundersøkelsen har blitt gjennomført av Forleggerforeningen og Bokhandlerforeningen siden 1977.

    – Leserundersøkelsen bekrefter at vi trenger et krafttak for lesing, sier Trine Skei Grande i Forleggerforeningen og Anne Schiøtz i Bokhandlerforeningen.

  • Årets verk og Årets utøver

    Årets verk og Årets utøver 2023 ble delt ut i Spillerom, NRK P2, søndag 21. april. Dirigent og fiolinist Lars-Erik ter Jung er kåret til Årets utøver 2023. Tre vinnere får prisen Årets verk; Jan Erik Mikalsen for Fleurs, Nils Henrik Asheim for Organotopia, Tine Surel Lange – Two sides of the River. Prisene deles ut av Norsk komponistforening.

    Årets utøver og Årets verk 2023
    Foto: Kristin Kverndokk / NRK
  • Gyldendalprisen til Hanne Ørstavik

    «En av Norges mest markante og særpregede forfattere», heter det om vinneren av Gyldendalprisen for 2023, Hanne Ørstavik.

    Dermed kan Ørstavik føye enda en gjev litterær pris til en liste som fra før av omfatter Brageprisen, Sultprisen, P2-lytternes romanpris, Amalie Skram-prisen, Oktoberprisen, Doblougprisen og Aschehougprisen.

    Gyldendalprisen er på hele en halv million kroner og deles ut annethvert år til «et særlig betydelig forfatterskap uavhengig av hvilket forlag forfatteren er tilknyttet».

    Hanne Ørstavik utgir bøkene sine på Oktober forlag, har skrevet til sammen 14 romaner, senest fjorårets «Bli hos meg», og er oversatt til 30 språk.

    Hanne Ørstavik, Gyldendalprisen
    Foto: Forlaget Oktober