Mens Tucuman i 2002 er i krise, barn dør av sult og politikerne skylder på hverandre og krangler om hvem som har ansvaret, har 16 unge entusiaster kommet ned fra fjellet med gode nyheter fra en fjern fortid. De holdt på med en film om urbefolkningen i denne delen av Argentina, da de ble fortalt om La Ciudacita.
Søker UNESCO om hjelp
Machu Picchu er i dag en av Latin-Amerikas største turistattraksjoner. Nå håper Argentinerne at La Ciudacita skal bli en like stor magnet som inkasenteret i Peru, 1800 kilometer lenger nord i Andesfjellene.
Med ungdommelig pågangsmot leide de sju muldyr, fikk med seg noen arkeologer fra universitetet i Tucuman og la i vei mot den avsidesliggende og ugjestmilde fjelltoppen. Med 15 kuldegrader og vindkast på 140 kilometer i timen, tynn luft og lange forsyningslinjer kan man forstå at inka-ruinene aldri har vært utforsket eller utgravd. Men nå kan noe altså skje.
- Vi dro opp på fjellet for å finne svar, men kom ned igjen med flere spørsmål, sa en av entusiastene
som nå planlegger en ny ekspedisjon ved påsketider.
Om kort tid vil Argentinas Nasjonalparkvesen legge frem et prosjekt og sende en søknad til UNESCO med bønn om økonomisk hjelp til et forprosjekt.
Det skal være funnet godt bevarte rester av mer enn 70 konstruksjoner i det ekspertene mener må ha vært et religiøst-administrativtsenter med omfattende anlegg for seremonier. Bare "plazaen", det sentrale torget midt i ruinbyen der ritualene angivelig fant sted, er ifølge initiativtager Pablo Kühnert, på størrelse med en fotballbane.
The Inca Trail
Denne første uvitenskapelige forstudien har gitt entusiaster og arkeologer mersmak. Målet er å komme i gang med utgravinger og utforskning. Den ukjente inkautposten, som i sin storhetstid rundt år 1500 må ha huset hundrevis av innbyggere, har ligget som en del av den berømte Inkaveien; urfolkets transportåre som gikk langs Andeskjeden fra Colombia i nord, gjennom Ecuador, Peru og Bolivia i de sentrale strøk, til Chile og Argentina i sør.
Deler av Inkaveien - the Inca Trail - er i dag populær (for å si det mildt!) blant europeiske og Nord-amerikanske fot- og fjellturister i Peru. Men også lokalbefolkningen viser økende interesse for sitt lands pre-colombinske fortid. Det fjerne håpet for entusiastene i Tucuman er at La Ciudacita en dag skal bli et nytt Machu Picchu, et utgravd og restaurert underverk dit utlendinger og argentinere valfarter for å søke kunnskap om inkariket og vandre langs de imponerende veikonstruksjonene i Andesfjellene.
Gjemt fortid
Argentina utryddet i stor grad den relativt beskjedne urbefolkningen i sentrale strøk da pampasen ble kolonisert for 120 år siden. Innbyggerne i Sør-Amerikas største spansktalende land har i stor grad definert seg som etterkommere av europeiske emigranter, hvilket for de flestes vedkommende er korrekt. Men de har også definert sitt lands historie i forhold til Europa og orientert seg i østlig retning, over Atlanterhavet til Spania og Italia.
I dagens situasjon, der halvparten av befolkningen lever under fattigdomsgrensen og millioner av barn er feil- eller underernært, må argentinerne ta konsekvensen av at de lever i et fattig land i Latin-Amerika og har mer til felles med sine naboland enn med Europa. Da kan det komme godt med at røttene ikke bare er lange og dype, men at de pre-colombinske tradisjonene er så stolte at det frister å inkludere inkaene i landets historie.
Nå har de muligheten til å gjenreise fortida, med et fornminne det ikke finnes mange av i Sør-Amerika.
Av Joar Hoel Larsen, Argentina
Kulturnytt, NRK P2, fredag 22. november 2002