NRK Meny
Normal

Ingvild spiller "Folkevise"

Ingvild Skansen (15) fra Trondheim hører trollene når hun lytter til Griegs musikk. I UNG Grieg spiller hun "Folkevise" 5. februar.

Ingvild Skansen, pianist i Ung Grieg
Foto: Anne Christine Bratt

Se Ingvild spille "Folkevise" i nett-TV: Ung Grieg, Ingvild Skansen

Ingvild er glad i både jazz og klassisk musikk, og har spilt klassisk piano siden hun gikk i 2. klasse. Sist høst begynte hun også å lære seg saksofon, og nå står hun på venteliste for å komme inn på jazz-piano på kulturskolen.

 

Hører trollene

- Mye pianomusikk er stygg, men Grieg er fint - særlig liker jeg at det ikke går så sakte. I "Folkevise" har jeg jobbet mest med å få til pedalbruken og den riktige klangen, sier hun 

 

Ingvild hører trollene i Griegs musikk og opplever av det at musikken er norsk.  Hun øver en halvtime til en time hver dag, og passer også på å få tid til håndballen.  

- Jeg slutter å øve når det ikke er artig mer, sier Ingvild. 

Upopulært giftemål

 

Foto: Bergen Folkebibliotek, Grieg-samlingen

Sjefskonservator ved Edvard Grieg Museum Troldhaugen, Monica Jangaard, skriver dette om "Folkevise":

 

"Den 11. juni 1867 giftet Nina Hagerup og Edvard Grieg seg i Johanneskirken i København. Ingen av foreldrene var til stede, sikkert en konsekvens av at stemningen rundt valg av ektefelle ikke var spesielt god i noen av familiene.

Den unge Edvard fikk følgende karakteristikk av sin kommende svigermor, Adelina Hagerup: ”Han er intet, har intet og skriver musikk som ingen gidder at høre på”. Det skulle vise seg at hun tok feil.

Bryllupet ble i stedet feiret på ”moderne” vis med kunstnervenner. Bare få dager etter dro ekteparet Grieg til Kristiania. Ut på høsten var det barn på vei, og først da de kommende besteforeldrene i Bergen fikk høre nyheten om dette – så sent som i februar 1868 – ble stemningen en helt annen.

Mistet datteren

Dessverre fikk ikke lille Alexandra leve mer enn 13 måneder. Hun døde av hjernehinnebetennelse i mai 1869 da familien var på besøk i Bergen. Dette ble naturligvis en stor sorg for Nina og Edvard Grieg, som ikke fikk flere barn.

Men høsten 1867 var det nok gleden og forventningen om barnet som skulle komme som preget hjemmet i Kristiania.

 

Forside note på Lyriske stykker, Edvard Grieg
Foto: Bergen Off. Bibliotek, Griegsamlingen

Manuskriptet til nr. 5, Folkevise, finnes i Griegsamlingen på Bergen Offentlige Bibliotek, i form av en ufullført skisse sammen med andre korte skisser. Datoen 11. januar 1867, som er påført ett av stedene, kan tyde på at også Folkevisen ble påbegynt da.

I dette lille stykket trer det nasjonale element fram, spesielt i harmonikken og i forsiringene. Grieg har et elegant grep om melodiføringen og har her skapt et særdeles iørefallende tema. Dette er ikke vanskelig å tenke seg hvorfor de lyriske stykkene oppnådde slik popularitet både i samtiden og i ettertiden.