"Klassisk hærværk"
Scene West Victoria
Av og med Ingrid Bjørnov
Musikere: Javed Kurd (gitar), Rino Johannessen (bass) og Ole Petter Hansen (trommer).
Regi: Ivar Tindberg
Nitimens premiereløver Andreas Diesen og Rune Alstedt er imponert og berørt. Ingrid Bjørnov troner bak flygelet i fem kvarter, hevder de to.
-Til tider sitter hun der som om salig Victor Borge satt der i lekker reinkarnasjon, sier Diesen: -Og hvilket tonefølge hun har, en håndplukket trio som kler henne som hånd i hanske!
-Ja, skjelden har jeg opplevd musikanter som er både medspillere og lekekammerater, fortsetter Alstedt. -De backer henne opp, og de svøper henne i sin spilleglede. Men så er det MEGET musikalsk moro det Ingrid Bjørnov lar oss ta del i.
Diesen & Alstedt
-Det er vanskelig å gi denne kveldens program et enkelt navn. Det er litt musikalsk show, litt "sit down comedy", litt selvransakende humoristisk psykoanalyse og en god aning sceneSCHARME og sceneVARME, sier premiereløve Diesen.
-Fra første stund tar Bjørnov oss med på en musikalsk odyssè gjennom alt fra de klassiske mestre via Abba og fram til dagens musikk, forklarer Alstedt. -Frekt observerende beviser hun at alle musikere har stjålet fra hverandre: preludium i C-dur, er nå den BARE av Bach? Den blir lett til "Ave Maria", "Air", "A whiter shade of pale"...osv.
Preiereløve Diesen mener Bjørnov har laget et svært personlig show: -Ja, nesten et dyne-løftende show der hun raljerer med sin egen ungdom og veien gjennom livets lyse og mindre lyse sider. En herlig utlevering er hennes allsangsyngende familie bekrefter bare hennes tese om at ingen melodier er orginale. Men når hun beviser at "Norge i rødt, hvitt og blått" egentlig er den samme som "Diamonds are a girls best friend", -da er det bare å bøye hodet i beundring over musikalsk observasjonsevne!
Premiereløve Alstedt er opptatt av at det er lett å kjenne seg igjen i Bjørnovs forestilling: -Som når hun beskriver opplevelsen av å bli førti og stadig ser seg tilbake til den gang alt var mye, mye bedre. Hun sier selv at showet er for dem som var unge da HUN var det, som nå er på hennes alder eller litt mer. Men for to premiereløver som er godt over hennes "aldersgrense", kan jeg vel på vegne av oss begge si at alt det som omtales fører til aha-opplevelser selv for oss. Her kan vi lett mimre og humre, sier Alsetdt.
-Noen numre er veldig innenfor husets fire vegger. Som posesuppe på gasskomfyr, -for ikke å snakke om hennes tragiske opplevelse av å være hobbyfisker-enke; meget fornøyelig!
-Det er ikke lett å se hvor Ingrid Bjørnov selv "slutter" og hvor instruktør Ivar Tindberg "begynner". Men at det er en vellykket symbiose behøver ingen å være i tvil om, understreker Diesen. -Jeg prøver å finne ut hvor Bjørnov har hentet inspirasjon til egne melodier, og tror jeg har funnet blandingen: like deler Sondheim, franske chansons og den satiriske mester Tom Lehrers parlerende grep.
-I melodien "Elektrisk verktøy" kan kanskje kjenne igjen toneganger fra "In the Ghetto", sier Bjørnov. Men det beviser jo at intet er nytt under flygellokket, suplerer Alstedt.
-I den melodien hørte nå jeg litt Bacharach, også jeg,fortsetter Diesen: -"24 hours from Tulsa" og litt "Trains and boats and plains", føyer Diesen til.
-Bjørnovs påstand er at det egentlig bare er noen få melodier hun varierer over. Så godt da, at huner blitt en variasjonens mester, oppsummerer premiereløve Alstedt.
-I sluttsekvensen kommer hun tilbake til klassikerne og leker med hvordan de har dukket opp igjen blant nye komponister, - gullkorn etter gullkorn! Vi oppfordrer folk til å se, -og ikke minst HØRE dette selv. En kveld sammen med Bjørnov og tonefølge bør være obligatorisk i høst, er oppsummeringen fra premiereløve Diesen.
Og på Nitimeblinken -med tieren midt i sentrum- blir det en NIER, - en feit og fyldig en fra Diesen, mens Alstedt nøler litt og går inn for en noe slankere variant...