Hør:
Møtte Sokrates
Lite vet vi om Parmenides, bortsett fra at han ble en berømt lovgiver, hans innsats ble vurdert av hans samtidige som årsaken til at hjembyen hans blomstret i velstand og rikdom.
– Et parmenideisk liv var et ordspråk blant antikkens grekere – å leve det gode liv. Parmenides skal ha besøkt Athen, sekstifem år gammel – og der skal han ha møtt den unge Sokrates. Dette må ha vært på midten av det femte århundre før Kristus – eller like før.
Alt er ett
Parmenides mente det var en selvmotsigelse å påstå at ingenting er noe som eksisterer, at ingenting er noe. Ingenting kan aldri ha vært eller eksistert, derfor må det være feil å anta at noe har oppstått av intet. Og da følger det at alt alltid har eksistert. Men ikke bare dét: - Verdensaltet må være evig – og ikke-skapt, dessuten må altet være uten begynnelse og slutt – og uforanderlig. Å begripe en slik fortolkning av virkeligheten er omtrent like komplisert som å si hva ingenting er…
Sansene bedrar oss
Alle vet at en film på kino kan rive oss med. Vi blir forført av å se Julia Roberts og Hugh Grant kysse hverandre ømt og inderlig. Men en film består av sekstifire stillbilder i sekundet. Det er en illusjon når vi mener å se det hete kysset. Sansene bedrar oss. Likevel får vi klump i halsen. Parmenides ville sagt at det vi opplever er noe som opptrer inni et lukket og uforanderlig system.
Newton og Einstein
Pussig nok ligner Parmenides sitt syn på Newtons funn i det 17. århundre, og Einsteins i det 20. For det første beskriver disse vitenskapsmennene bevegelsene og hendelsene i universet som nødvendige og u-unngåelige. For det andre: Bare fra ståstedet til oss enkeltindivider finnes det et begrep om nåtid. Fra universets ”eget ståsted” finnes ingen nåtid. Den engelske vitenskapsteoretikeren Carl Popper kalte da også Einstein for; - nettopp: Parmenides.
Bill Evans
ble født i Plainsfield, New Jersey den 16, august, 1929.Vi var inne på at det i følge Parmenides er umulig å skape noe av ingenting. Bill Evans brakte med seg dyp kunnskap og forståelse av musikken til Ravel, Debussy, Scriabin, Bartók og Rachmaninoff inn i jazzen. Etter hvert skapte Evans sin egen unike stil av disse erfaringene.
Som så mange av sine medmusikere slet også Evans med avhengighet og narkotikamisbruk som gjorde livet vanskelig og ulevelig for ham. På selsomt vis kommer han gradvis til å spille en musikk som karakteriseres som å være av en annen verden, en annen virkelighet, tankefullt hevet over dagliglivets begivenheter.
Ingenting-tanken
I sine siste, vanskelige år skaper Evans kanskje sin vakreste musikk, skriver jazzhistorikeren Ted Gioia. – Evans skrev enslags jazzens Goldbergvariasjoner der de minste detaljer spilles med uendelig omsorg. Det er som om Evans stadig nærmer seg ingenting-tanken: På sin siste turne overasket han publikum med å spille kjenningsmelodien fra den amerikanske spillefilmen M.A.S.H – Suicide Is Painless; - selvmord er smertefritt, som om han lengtet etter ingenting-tilstanden. Evans døde i 1980, femtien år gammel.
Musikken
1: Tittel : HAUNTED HEART
Kompon. : SCHWARTZ, ARTHUR
Komp-år : 1940
Utøver : EVANS, BILL (USA) (KLAVER) + JOHNSON, MARC (BASS)
Genre : JAZZ
Besetn. : KLAVER + RYTME
Innspilt: 19800903 Utgitt: 2000 Spor: 0008 Tid: 0448
Merknad : LIVE-OPPTAK, KEYSTONE KORNER, SAN FRANCISCO. APPLAUS FRA (0439)
Platetit: THE LAST WALTZ
Merke-nr: MILESTONE MCD 4430 (SETT) + DIDX-071963 (DOB ALB 2 AV 4, PL.2)
Medium : CD Antall: 1
2:
Let's Go Back To The Waltz (I. Berlin) 4'29
Bill Evans/Shelly Manne
Studio Sokrates om Parmenides og Bill Evans, 2. november, 2002. ca 28 min.
